Stikkordarkiv: Rosetter

Int UCH?

Allerede etter utstillinga i Avesta i juni ble det bestemt en harrytur i desember. Klinge ble påmeldt og tida nærmet seg planlegging av detaljer til turen. Med litt fram og tilbake endte det til slutt med at David ble med. Vi fikk oss overnatting med dryge to timers kjøring til Stockholm, slik at vi slapp å kjøre så langt i en smell.

Pass ble ordna til de andre hundene, og det var jo litt behagelig å dra på tur med bare en hund 😉 Det ble mange nok kilometer å kjøre, og lørdag morgen gikk turen mot Stora Stockholm og Stockholm hundmässa 2014. Et enormt kaos av veier, biler og køer gjorde at hodet kokte litt, men vi fikk til slutt parkert og dratt med oss bur, tralle og stolsekk i retning inngangen. Det ble langt nok å gå på holka, men vi fant etter hvert innganger, og rett inn til ringen.

Det var fine områder, og god plass rundt ringene, men lokalet egnet seg dårlig til støy og det ble et slitsomt lokale å være inne i.
Dommeren, sveitsiske Lisbeth Mach, hadde mange hunder og det ble mye venting før det var klart for de sveitsiske støverne. Noen luzernerstøvere var med, og oppnådde flotte resultater, før det var klart for Schweizerne. For ja, det var faktisk flere! Det var påmeldt en Schweizer til, og dette viste seg å være Klinges kullsøster, Kimbekkdalen’s Saga. Ei flott tispe og en veldig hyggelig eier som jeg har mailet litt med tidligere.

Saga var først ut i ringen. Jeg skal innrømme jeg var litt spent med to tisper av den med typisk norske typen stilt for en dommer fra rasens hjemland. Det er jo ikke akkurat ukjent at den typiske sveitsiske schweizeren har litt andre kvaliteter enn den typisk norske schweizeren.
Saga gikk i alle fall ut av ringen med rødt (excellent) og CK i åpen klasse. Klinge ble stilt i championklassen, og viste seg fint i ringen. Dommeren bemerket og hengte seg litt opp i at hun ikke så glad ut i ringen, og dommeren prøvde å trigge henne med pipeleker. Resultatet ble at hun ikke ville stå noe særlig fint, selv om hun viste nysgjerrighet til leka. Hun ble også målt til 46 cm, som er to cm under det hun egentlig er. Det røde kortet ble vist, og i tillegg fikk hun CK. Nå var det tid for kåring av beste tispe, som også ville bli best i rasen, siden det ikke ble stilt noen hannhund. Saga løp først og Klinge etter. Jeg var dum, og venta ikke lenge nok før jeg satte Klinge i bevegelse. Klinge og jeg holdt høyere fart, noe som resulterte i at vi tok igjen Saga – noe dommeren ikke virket særlig positiv over. BIR-rosetten ble ikke overraskende gitt til Saga. Hun fikk også CACIB, mens Klinge måtte nøye seg med reserve-CACIB. Det ble en litt skuffende bomtur, spesielt siden Klinge ville blitt INT UCH, mens Saga ikke vil nyttegjøre seg av CACIB’et. Men men, slik er det med show, og vi kunne ikke komme nærmere. Nå er det bare å blinke ut en annen internasjonal utstilling og prøve på nytt 🙂

Kimbekkdalens Saga

Saga er en veldig flott tispe, og de største gratulasjoner sendes til Ann-Krisin og Saga, som også ble svensk vinner 2014!

Elverumsutstillinga 2014

Et av årets høgdepunkter når det kommer til utstilling er helt klart Elverumsutstillinga. Ikke nødvendigvis utstillinga i seg selv, men det er jo tross alt Norges største jakthundutstilling, det er mye moro samla på et sted, raseringene har sine stander og ikke minst er det mye trivelige kjentfolk som det nødvendigvis ikke er ofte jeg ser.

Schweizerringen hadde sin stand på lørdag, og det var veldig mye hyggelige folk innom og kjøpte lodd fra en flink schweizergjeng.
Det var bare to schweizerstøvere påmeldt. I tillegg til Lydia (selvfølgelig 😉 ) var det kullbror Ullrik til Edgar og Ole Ingolf Saga som stilte for dommer Oscar W. Nilssen. Begge hundene fikk veldig fine kritikker, men med Ullriks fantastisk fine bevegelser var det helt rett at han ble BIR og Lydia BIR. Veldig moro at fler fra kullet viser seg fram, og jeg må innrømme at jeg er stolt av oppdrettet. I finaleringen i gruppe 4/6 gikk det også ganske bra, og Ullrik var av de siste som ble sendt ut av ringen (hvor fire sto igjen og ble plassert). Kjempemoro!


Ullrik og Edgar i ringen (Foto: Ingar Hære

Søndag var det klart for valpeshow, og også her stilte det schweizerstøvere; intet mindre enn tre, og alle tre fra samme Klingelia-kullet.  Moro med ivrige valpekjøpere som viser fram hundene sine!
BIR ble Klingelia’s Julia til David Herberg, mens BIM ble Klingelia’s Prikken til Johannes (og Olav) Kirkerud. Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine ble andre beste tispe.
I best i gruppen var det også veldig spennende. Dommer Arnstein Hagen plukket ut Klingelia’s Julia som BIG3, bak dunker og finsk støver.
Gratulerer!
Slenger også på en takk til June-Mari for valpebildene 🙂


Klingelia’s Prikken


Klingelia’s Julia


Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine i ringen

Hedmark Harehundklubb var teknisk arrangør av utstillingen, og det var en fryd å se hvordan flinke dugnadssjeler atter stiller opp og gjør en fremragende jobb med et stort arrangement!

Harehundmoro på Biri

Norske harehundklubbers forbund fyller 60 år i 2014, og dette ble feiret med ei stor utstilling på Biri St.Hanshelga.

Alle raseringene hadde lagt treffeneKLinge.. sine til denne utstillinga, og det resulterte i historiens største mønstring av harehunder. Schweizerringen hadde booka seg inn på Biristrand camping og det var trivelig å møte igjen mange kjente og blide fjes på rasetreff. I forbindelse med jubileet hadde NHKF invitert en person fra klubbene, alvsrådene og raseringene til jubileumsmiddag, samt at de som ville kunne møte mot å koste dette selv – så fredag kveld dura June-Mari, Line (for Schweizerringen), Ole (for avlsrådet) og jeg  (for Hedmark HK) til Biri for å delta på jubileumsmarkeringen. Det ble en lang kveld med mange taler, som seg hør og bør på en jubileumsmiddag, og det ble ikke mye nattrangling før vi fant senga på Biristrand, klare for en lang dag på utstilling påfølgende morgen. Fortsett å lese Harehundmoro på Biri

På harrytur!

Lenge har Julianne og jeg snakket om at vi må til Sverige på internasjonal utstilling. Jeg ville i veien først og fremst for å stille Klinge, som med et Cacib i Sverige vil bli internasjonal utstillingschampion. For lenge og vel siden snakket vi om at vi kanskje skulle ta en tur til Avesta i juni – men det ble aldri noe handling, før Julianne brått ringte meg grytidlig en morgen: «Hei snuppa», låt det fra den blide frøkna som satt i bilen på vei til jobb, og jeg fikk vel grynta noe tilbake om at jeg sov (mente vel at Julianne hadde vett på å vente Rosetter fra Avestamed å ringe meg til etter åtte i alle fall) 😉
«Du… Skal du til Avesta…?», fortsatte sola, mens jeg smått begynte å våkne. «Tjaaa». «Da må du skynde deg, fristen går ut klokken 12.00 – om 4 timer og 15 minutter!».

Fortsett å lese På harrytur!

Utstilling på Jaren

Kristihimmelfartsdag, 29. mai, var det på nytt klart for Hadeland Harehundklubb sin utstilling på Jaren, Marienlyst.

Lydia deltok også i fjor, under ett år gammel, og vant da Ole N. Sands vandrepokal til beste hund av sveitsisk rase – så nå måtte vi jo ta turen på nytt for å levere pokalen tilbake.

Lydia Jaren 2013

Lydia på Jaren 2013, på hennes andre utstilling

I år ble vi møtt av et strålende flott vær. Fint for folk, men ikke like heldig for hundene. Det var 70 hunder påmeldt, så vi drøyde litt fra morgenen av for å ikke måtte vente unødig lenge.
Det var tre schweizerstøvere påmeldt for dommer Bjørn Roald:
– Rapp (e. Blanko og Freia) til Alf Solberg
– Supre Mario (e. Rasken og Klinge) til Ann Kristin Brevig
– Lydia (e. Rasken og Klinge) til Marianne R. Grønvold.

Rapp stilte i juniorklasse og var først inn i ringen. Han gikk ut med en fin kritikk og både excellent, 1JKK og CK. Neste hund inn var Mario. Kvelden før begynte Ann Kristins datter Ane (11 år) å trene litt med Mario, og hun stilte han veldig bra i ringen. Mario er en sterk gutt og en stor hund å håndtere, men Ane taklet dette aldeles perfekt:

aw

Ane og Mario2

Mario fikk også med seg en fin kritikk, og både Excellent, 1akk og CK. Flott gjort av Ane! I konkurransen om beste hannhund, trakk Rapp det lengste strået:

Rapp

Etter at beste hannhund var kåret var det Lydia sin tur, som eneste tispe. Hun fikk en utmerket kritikk, Excellent, 1akk, CK og ble beste tispe, før vi måtte inn i ringen og konkurrere mot Rapp om å bli best i rasen. Det ble et par runder i ringen, før dommeren bestemte seg for å gi den røde og gule rosetten til Lydia.
Litt moro å se Rapp, han er ikke ulik Alfred – og samtidig er ikke det så rart. Rapps mor er kullsøster med Alfred (og Lydia og Mario) sin far, Rasken.

  BIR SchweizerstøverLydia på Jaren 2014

Siden Lydia var hund nummer 70 og schweizerstøveren var siste rase, bar det rett inn i ringen igjen i kåringen av utstillingens vakreste hund. Det ble en del runder løpende i ringen, og jeg var litt usikker for Lydia virket litt «daff» og hadde ikke samme futt og glede som hun har vist i ringen tidligere. Men det gikk bra allikevel. Schweizerstøveren ble plassert som nummer tre. Veldig moro!

BISBIS-hundene: 1: Hygen, 2: Dunker, 3: Schweizer, 4: Hamilton 

Utstilling: Hva og hvorfor?

Mange spør seg; Hvorfor utstilling? Spesielt ser vi dette innen våre raser, der mange har innstillingen om at vi ikke har behov for utstillinger, siden det er jakthunder. Kanskje det hjelper å lese her om at Norges første utstilling ble arrangert nettopp av jegere for jakthunder?

Er du ny Rosetteller fersk i utstillingsringen er det også litt å plukke med seg her. Her finner du også en oversikt over de forskjellige klassene og hva de forskjellige sløyfene og rosettene betyr.
Fortsett å lese Utstilling: Hva og hvorfor?