Stikkordarkiv: Klingelia

Forvillet på rasetreff

I helga har vi prøvd noe nytt, langørene og jeg. Vi har vært med på finskstøvertreff!
Allerede fra fredag kveld tydet det på å bli en trivelig helg, og både denne kvelden og neste ble det mange nye bekjentskaper med trivelige støverfolk. Ekstra moro for en schweizereier var det å høre at mange hadde gode erfaringer og minner fra schweizerstøver og gode loser. Selvfølgelig ble schweizermålet dratt fram 😉
Fortsett å lese Forvillet på rasetreff

Klingelia’s Julia sin debut i ringen

Kristihimmelfartsdag arrangerte Hadeland Harehundklubb sin utstilling på Marienlyst, Jaren.
Julia ble påmeldt, og sannelig var det ikke tre schweizere til som også ble stilt denne dagen.
Først ut var Gullbårhøgda’s Cito (e. Balder og Härkila’s Lissie Ii) til Bjarne Sætermoen som ble stilt i unghundklasse til Very good.
Neste hannhund ut var Rapp (e, Blanko  og Freia) til Johannes og Alf Solberg som fikk sitt andre cert.
Blant tispene ble Julia (e. Moi og Kimbekkdalen’s Klinge I I) stilt først i juniorklassen. Hun fikk en veldig fin kritikk for å være en godt bygget hund med utmerkede bevegelser. Hun fikk Excellent og CK.
Til slutt ble Gullbårhøgda’s Lucy, kullsøster til Cito, stilt i unghundklassen. Ei herlig frøken som også fikk excellent og CK. I tispeklassen ble Lucy stilt først, og ble altså beste tispe, mens Julia ble andre beste tispe.
I BIR-konkurransen tok hannhunden det lengste strået, og Rapp ble altså best i rase.


Fv. Best i rase Rapp med eier Alf Solberg, dommer Oscar W. Nilssen og til høyre BIM Gullbårhøgda’s Lucy med
eier og oppdretter Ole N. Sand.
Gratulerer!

Jaktpremiert og RR!

 Nå er det moro å være oppdretter!

I forrige uke kom meldingen fra Sverige. Den informerte om at Frida, etter Klinge og Rasken, har stilt på jaktprøve og gått til en 3. premie på åpen prøve. Hun har også startet på rådyrrenhetsprøve, og har fått bestått. Frida viser gode egenskaper med jaktlyst, ståpåvilje og fornuftig og god målbruk, samtidig som hun er en herlig hund å ha hjemme.
De største gratulasjoner sendes Frida, Rolf og May-Britt fra en stolt oppdretter! Det blir spennende å følge dere videre!

Frida3
Frida (Rasken – Kimbekkdalen’s Klinge I I)
Her er hun dryge 2,5 år gammel

Frida med haren
Dette bildet ble også lagt ut på facebook.
Etter tre timers los tok hønsehauken haren, men
Frida tok den tilbake 🙂

 

I går tikket det også inn SMS fra Leo (Klinge – Moi), eller rettere sagt Eirik, Leos eier. De var i skogen og en fornøyd eier hadde klokket inn tre timers los på hare. Kjempebra! Men det stoppet ikke der! Meldingene fortsatte utover dagen; på vei til bilen igjen tok Leo ut en rev, som han jaget i to timer, for så å gå til en ny harefot og ta ut den. Ser ut til at Eirik er i ferd med å få seg ei morobikkje han også 🙂

Meldingene fra Snertingdal forteller også at Prikken, kullbror til Leo, også gjør det bra, og leverer gode loser på både halvannen, to og tre timer. Kjempebra jobba, gutter – på både to og fire ben!!

Godt nytt år!

2015 er godt i gang, men det er vel fortsatt lov til å ønske godt nyttår. Desember har gått fort unna, med noe trening av hund, ei helg på utstilling i Sverige og en periode stoppet av ubrukbare føreforhold. Madde fikk brukt seg litt i november, og hun viser stor lyst, selvstendighet og guts. De to siste slippene endte henholdsvis med at vi måtte vente på henne i timevis mens hun jobbet i et tap høyt oppe på en fjelltopp en kilometer unna og kom tilbake 20.30 på kvelden, og andre slippet falt hun ned en skrent og kom ikke opp igjen. Gikk etter henne og på 120 meter hørte jeg henne ule. Det var -14 grader og mye snø på trærne. Hun kom seg ikke opp igjen skrenten, og samtidig hadde det isa på fronten på vesten hennes, så det satt en stor ball forran – og denne hadde hun slått benet oppi. Fikk henne opp igjen, og i halvmørket gikk hun selv ned igjen til bilen. Liten, sliten og kald fikk hun på seg ulldekken og en god mengde mat når vi kom inn igjen. Men dessverre gikk hun ikke på benet. Heldigvis var det betraktelig bedre allerede neste morgen. Men, disse to turene og det hun har gjort at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært så mye brukt på snøen og det dårlige føret vi har hatt i lang tid nå.

 Madde hovent ben
Madde sitt hovne ben..

Julia og madde koser seg
Søstrene Julia og Madde koser seg

Lydia har også hatt noen slipp, og hun har vist gode kvaliteter. Hun står på, og har flere runder med 4 timer i fot. Det har blitt noen kortere loser, hvorav den ene gikk inn under ei hytte. Det positive her er at hun holdt losen gående ved hytteveggen et kvarter 🙂 Hun viser godt med jaktlyst og står på bra. Potene virker gode og den fysiske utholdenheten er bra. Hun mangler fortsatt litt erfaring med arbeidet i losen og utredning av tapene, men dette kommer etter hvert som hun får drive. Jeg ser et potensiale og det er moro å jobbe med henne. Med årsskifte ses det gjerne på planer for det kommende året også. 2014 startet med en god porsjon optimisme da Klinge ble parret 1. januar – og dere vet jo hvordan det gikk… For 2015 er planene helt klart unghundenes tegn, så her ligger det mye arbeid. Drømmen om NJCH på Klinge lever jo også. Samtidig har det spennende arbeidet med å finne en passende hannhund til Lydia startet. Det er ikke noe lett arbeid og det er vanskelig å bestemme seg. Det er en stund til løpetid, så det er god tid til å bestemme seg. Altså: Om alt går etter planen så er håpet valper hos Klingelia’s kennel også i 2014 😀

Lydia høsten 2014
Lydia etter endt treningsdag høsten 2014

Madde og keiraValper er kos! Madde og «tante» Keira koser seg
våren 2014.

Leos første hare!

Klingelia’s Leo er en av valpene fra Klinges andre kull – og Klingelia’s Kennel sitt første. Så langt har dette kullet vist seg bra, og samtlige valper har vist veldig god jaktlyst og har kommet langt til tross for alderen.

Leo viste tidlig iver i skogen, og sammen med en veldig dedikert eier, Eirik. Resultatet er to relativt unge gutter som har bortimot like stor jaktlyst. Leo har fått godt med tid i skogen av en ivrig eier, og i november fikk Leo sitt første vilt, litt over 8 måneder gammel.
Tett innpå jul fikk Leo sin første hare, og sms tikka inn fra Eirik:
Leo jobba i foten og når han fikk haren på bena så holdt han den i to timer før Eirik fikk skutt for han. Samtidig sto det i meldinga om flere loser siste tida, og bare uflaks har gjort at det ikke har blitt flere fall på Leo.

Leos første hareLeo med den første haren sin. Eier og foto: Eirik Gjestvang

Utrolig moro, og fantastisk moro å få oppdateringer fra valpekjøperne. Det ble et spesielt kull som kosta mye, på alle måter, så det er godt å få noen oppdateringer fra «småtrølla mine». Fantastisk også å ha slike flinke valpekjøpere!
Stolt av dere, alle og enhver!

Klingelia’s Aya

Klingelia’s Aya er ei frøken som på linje med flere av kullsøsknene sine har begynt å knekke nøtta i skogen.

Sindre, Aya sin eiers sønn har postet dette på Schweizerstøvergruppa på facebook sammen med følgende videoklipp:

«Da har vi vært på hara jakt med 8 mnd gammle Klingelia’s Aya, 2 loser på henne i dag også den første holdt hun på med i 45 min, og den andre i 1 time 🙂 alt i alt en kjempe flott dag 🙂 her er en liten smake bit fra losen»

Første møte med pusen

Eieren til Klingelia’s Leo, Eirik Gjestvang, er ivrig til å filme i jaktsituasjoner. Ikke bare fikk han filmet Leo sitt aller første uttak og los, men han har også fått filmet Leo sitt aller første møte med levende hare.

Et utrolig artig klipp. Skru opp lyden, trykk play og bære flir!

 

Leos og Prikkens første vilt

De siste ukene har jeg mottatt bilder fra både Feiring og Snertingdal. Kullbrødrene Prikken og Leo har begge jaget bra og har fått sine første vilt felt.

Først ut var Klingelia’s Prikken som første helga i november først jaget en hare i to timer, inklusiv noen små tap. Etter det ble dødtap tok han ut en ny hare. Denne ble ikke jaget riktig så lenge, men Prikken fikk sin belønning for flott arbeide:

Klingelias Prikken
Klingelia’s Prikken med sin første hare.
Gratulerer til hund og eiere – Johannes og Olav Kirkerud!

Forrige helg kom det en SMS  fra Eirik, som eier Klingelia’s Leo. Det første viltet var nå skutt for Leo: En fin rev.

Klingelias Leo
Klingelia’s Leo sammen med sitt første vilt!
Gratulerer hund og eier – Eirik Gjestvang.

8 måneder gamle

I går rundet valpene etter Klinge og Moi 8 måneder. Tilbakemeldingene fra valpekjøperne er veldig positive, om trygge og stødige valper som viser veldig god jakt- og arbeidslyst. Dette har jeg også sett selv på Madde som jeg har igjen fra samme kullet. Hun jobber godt, og lørdag ble det sene kvelden før hun ga seg. Da jobbet hun bra i los, tok igjen haren i tap, og sto på lenge i tapet før hun ga seg. Synes det per i dag virker lovende, men det er jo selvsagt en vei å gå fra valp til en voksen «storjager». 😉

Har også de siste dagene mottatt noen bilder av Aya og Dario.

Klingelia’s Aya:IMG_0940  IMG_0937

IMG_0938

Klingelia’s Dario:1606988_10152778729800552_1951572133215367924_n

Elverumsutstillinga 2014

Et av årets høgdepunkter når det kommer til utstilling er helt klart Elverumsutstillinga. Ikke nødvendigvis utstillinga i seg selv, men det er jo tross alt Norges største jakthundutstilling, det er mye moro samla på et sted, raseringene har sine stander og ikke minst er det mye trivelige kjentfolk som det nødvendigvis ikke er ofte jeg ser.

Schweizerringen hadde sin stand på lørdag, og det var veldig mye hyggelige folk innom og kjøpte lodd fra en flink schweizergjeng.
Det var bare to schweizerstøvere påmeldt. I tillegg til Lydia (selvfølgelig 😉 ) var det kullbror Ullrik til Edgar og Ole Ingolf Saga som stilte for dommer Oscar W. Nilssen. Begge hundene fikk veldig fine kritikker, men med Ullriks fantastisk fine bevegelser var det helt rett at han ble BIR og Lydia BIR. Veldig moro at fler fra kullet viser seg fram, og jeg må innrømme at jeg er stolt av oppdrettet. I finaleringen i gruppe 4/6 gikk det også ganske bra, og Ullrik var av de siste som ble sendt ut av ringen (hvor fire sto igjen og ble plassert). Kjempemoro!


Ullrik og Edgar i ringen (Foto: Ingar Hære

Søndag var det klart for valpeshow, og også her stilte det schweizerstøvere; intet mindre enn tre, og alle tre fra samme Klingelia-kullet.  Moro med ivrige valpekjøpere som viser fram hundene sine!
BIR ble Klingelia’s Julia til David Herberg, mens BIM ble Klingelia’s Prikken til Johannes (og Olav) Kirkerud. Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine ble andre beste tispe.
I best i gruppen var det også veldig spennende. Dommer Arnstein Hagen plukket ut Klingelia’s Julia som BIG3, bak dunker og finsk støver.
Gratulerer!
Slenger også på en takk til June-Mari for valpebildene 🙂


Klingelia’s Prikken


Klingelia’s Julia


Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine i ringen

Hedmark Harehundklubb var teknisk arrangør av utstillingen, og det var en fryd å se hvordan flinke dugnadssjeler atter stiller opp og gjør en fremragende jobb med et stort arrangement!

Østerdalsutstillinga 2014

12. juli var det klart for Østerdalsustillinga 2014.
Vi var oppover i fjor også, og da tok Lydia kaka med å bli Best in show, så det var moro å ta en tur i år også!

Det ble en flott dag med ei supertrivelig utstilling. Lydia ble Best i rase, foran Rapp til Alf Solberg. I gruppa ble det bare plukket ut en vinner, og alle andre var da uplasserte. BIS ble dunker Ruth til Elisabeth og Espen Moseby. Gratulerer!!

Valpeshow var det også, og da måtte selvfølgelig søstrene Klingelia være med. Madde og Julia stilte etter hverandre og begge to fikk fine kritikker. I BIS’en likte dommer Oscar W. Nilssen spesielt godt Klingelia’s Julia, som da ble best in show valp! Moro med en bra debut i ringen! Gratulerer Julia og David!

Klingelia's Julia
Klingelia’s Julia

Madde
Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine

Siste valp ut!

Hurra!
Den siste valpen i kullet, «Marilyn», har nå fått seg ny eier!
Samtidig har hun endret navn, og heter nå Klingelia’s Julia.

Julia og MaddeJulia og Madde har mange meter med løping på jordet og i skogen.
Lek og nysgjerrighet om hverandre!

JuliaJulia i sitt andre hjem: Skogen!

SofakosEtter en lang oppdagelsesferd i skogen er det godt å kose seg litt inne også. Harmoni i flokken, f.v. Klinge, Madde, Julia og Lydia.

Klingelia!

Omsider, etter fler års grubling og et halvt års venting, fikk jeg i dag melding fra Norsk Kennelklub. Kennelnavnet mitt er nå godkjent og kan benyttes offentlig!

Det var mye tanker hit og dit om hva kennelnavnet skulle være, og jeg satt lenge fast i et par stedsnavn som betyr mye  for meg, men som også har mye gammel historie. Jeg klarte aldri å bestemme meg videre, og da Julianne serverte meg forslaget om Klingelia kennel så kjente jeg med en gang at dette var bra! Hvorfor skal jeg drive rundt på andres historie når jeg kan bygge min egen?

Jeg har fler hunder, men Klinge er frøkna som kom hit i en alder av fire år og tok meg med storm. Hun har lært meg så mye og er den jeg kan takke for den lille kunnskapen jeg har om harejakt og jaktprøver. Klinge har nå vært her i halvannet år, og i løpet av den tida har vi vært gjennom mye; Hun har blitt NUCH (på tre utstillinger), hun har 2×1 og 2×2 ÅP, hun er 2x BIM årets schweizerstøver og 2x NKKs årets mestvinnende schweizerstøver. I tillegg har hun båret fram 14 flotte valper med en fordeling på 7 tisper og 7 hanner.
Nå til sist har hun kjempet seg gjennom veldig kritisk sjukdom samtidig som hun hadde det siste valpekullet, som tæret på både henne og meg – og det at vi greide å redde alle valpene og at Klinge ser ut til å bli frisk gjør meg enda mere sikker på at valget er rett:

Kennel Klingelia

Moro er det da at det siste kullet, som har vært så krevende, får kennelnavnet i navnet sitt på stamtavla 🙂