Stikkordarkiv: Klinge

Godt nytt år!

2015 er godt i gang, men det er vel fortsatt lov til å ønske godt nyttår. Desember har gått fort unna, med noe trening av hund, ei helg på utstilling i Sverige og en periode stoppet av ubrukbare føreforhold. Madde fikk brukt seg litt i november, og hun viser stor lyst, selvstendighet og guts. De to siste slippene endte henholdsvis med at vi måtte vente på henne i timevis mens hun jobbet i et tap høyt oppe på en fjelltopp en kilometer unna og kom tilbake 20.30 på kvelden, og andre slippet falt hun ned en skrent og kom ikke opp igjen. Gikk etter henne og på 120 meter hørte jeg henne ule. Det var -14 grader og mye snø på trærne. Hun kom seg ikke opp igjen skrenten, og samtidig hadde det isa på fronten på vesten hennes, så det satt en stor ball forran – og denne hadde hun slått benet oppi. Fikk henne opp igjen, og i halvmørket gikk hun selv ned igjen til bilen. Liten, sliten og kald fikk hun på seg ulldekken og en god mengde mat når vi kom inn igjen. Men dessverre gikk hun ikke på benet. Heldigvis var det betraktelig bedre allerede neste morgen. Men, disse to turene og det hun har gjort at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært så mye brukt på snøen og det dårlige føret vi har hatt i lang tid nå.

 Madde hovent ben
Madde sitt hovne ben..

Julia og madde koser seg
Søstrene Julia og Madde koser seg

Lydia har også hatt noen slipp, og hun har vist gode kvaliteter. Hun står på, og har flere runder med 4 timer i fot. Det har blitt noen kortere loser, hvorav den ene gikk inn under ei hytte. Det positive her er at hun holdt losen gående ved hytteveggen et kvarter 🙂 Hun viser godt med jaktlyst og står på bra. Potene virker gode og den fysiske utholdenheten er bra. Hun mangler fortsatt litt erfaring med arbeidet i losen og utredning av tapene, men dette kommer etter hvert som hun får drive. Jeg ser et potensiale og det er moro å jobbe med henne. Med årsskifte ses det gjerne på planer for det kommende året også. 2014 startet med en god porsjon optimisme da Klinge ble parret 1. januar – og dere vet jo hvordan det gikk… For 2015 er planene helt klart unghundenes tegn, så her ligger det mye arbeid. Drømmen om NJCH på Klinge lever jo også. Samtidig har det spennende arbeidet med å finne en passende hannhund til Lydia startet. Det er ikke noe lett arbeid og det er vanskelig å bestemme seg. Det er en stund til løpetid, så det er god tid til å bestemme seg. Altså: Om alt går etter planen så er håpet valper hos Klingelia’s kennel også i 2014 😀

Lydia høsten 2014
Lydia etter endt treningsdag høsten 2014

Madde og keiraValper er kos! Madde og «tante» Keira koser seg
våren 2014.

Int UCH?

Allerede etter utstillinga i Avesta i juni ble det bestemt en harrytur i desember. Klinge ble påmeldt og tida nærmet seg planlegging av detaljer til turen. Med litt fram og tilbake endte det til slutt med at David ble med. Vi fikk oss overnatting med dryge to timers kjøring til Stockholm, slik at vi slapp å kjøre så langt i en smell.

Pass ble ordna til de andre hundene, og det var jo litt behagelig å dra på tur med bare en hund 😉 Det ble mange nok kilometer å kjøre, og lørdag morgen gikk turen mot Stora Stockholm og Stockholm hundmässa 2014. Et enormt kaos av veier, biler og køer gjorde at hodet kokte litt, men vi fikk til slutt parkert og dratt med oss bur, tralle og stolsekk i retning inngangen. Det ble langt nok å gå på holka, men vi fant etter hvert innganger, og rett inn til ringen.

Det var fine områder, og god plass rundt ringene, men lokalet egnet seg dårlig til støy og det ble et slitsomt lokale å være inne i.
Dommeren, sveitsiske Lisbeth Mach, hadde mange hunder og det ble mye venting før det var klart for de sveitsiske støverne. Noen luzernerstøvere var med, og oppnådde flotte resultater, før det var klart for Schweizerne. For ja, det var faktisk flere! Det var påmeldt en Schweizer til, og dette viste seg å være Klinges kullsøster, Kimbekkdalen’s Saga. Ei flott tispe og en veldig hyggelig eier som jeg har mailet litt med tidligere.

Saga var først ut i ringen. Jeg skal innrømme jeg var litt spent med to tisper av den med typisk norske typen stilt for en dommer fra rasens hjemland. Det er jo ikke akkurat ukjent at den typiske sveitsiske schweizeren har litt andre kvaliteter enn den typisk norske schweizeren.
Saga gikk i alle fall ut av ringen med rødt (excellent) og CK i åpen klasse. Klinge ble stilt i championklassen, og viste seg fint i ringen. Dommeren bemerket og hengte seg litt opp i at hun ikke så glad ut i ringen, og dommeren prøvde å trigge henne med pipeleker. Resultatet ble at hun ikke ville stå noe særlig fint, selv om hun viste nysgjerrighet til leka. Hun ble også målt til 46 cm, som er to cm under det hun egentlig er. Det røde kortet ble vist, og i tillegg fikk hun CK. Nå var det tid for kåring av beste tispe, som også ville bli best i rasen, siden det ikke ble stilt noen hannhund. Saga løp først og Klinge etter. Jeg var dum, og venta ikke lenge nok før jeg satte Klinge i bevegelse. Klinge og jeg holdt høyere fart, noe som resulterte i at vi tok igjen Saga – noe dommeren ikke virket særlig positiv over. BIR-rosetten ble ikke overraskende gitt til Saga. Hun fikk også CACIB, mens Klinge måtte nøye seg med reserve-CACIB. Det ble en litt skuffende bomtur, spesielt siden Klinge ville blitt INT UCH, mens Saga ikke vil nyttegjøre seg av CACIB’et. Men men, slik er det med show, og vi kunne ikke komme nærmere. Nå er det bare å blinke ut en annen internasjonal utstilling og prøve på nytt 🙂

Kimbekkdalens Saga

Saga er en veldig flott tispe, og de største gratulasjoner sendes til Ann-Krisin og Saga, som også ble svensk vinner 2014!

Ei heidundranes harajaktkurshelg!

I flere år har Vang JFF Harejaktkurs - kvit haraarrangert harejaktkurs. Det første rene harejaktkurset ble holdt i 2008, og etter det har det blitt miksa og triksa litt, både med datoer og målgruppe for kurset. I år, som i fjor falt vi på at vi ønsket å arrangere et rent jente/damekurs. Nytt av året var at Vang JFFs kvinneutvalg inngikk et samarbeidsprosjekt om kurset sammen med kvinneutvalget i Hedmark Jeger- og Fiskerforbund og Hedmark Harehundklubb.

Fortsett å lese Ei heidundranes harajaktkurshelg!

Siste valp ut!

Hurra!
Den siste valpen i kullet, «Marilyn», har nå fått seg ny eier!
Samtidig har hun endret navn, og heter nå Klingelia’s Julia.

Julia og MaddeJulia og Madde har mange meter med løping på jordet og i skogen.
Lek og nysgjerrighet om hverandre!

JuliaJulia i sitt andre hjem: Skogen!

SofakosEtter en lang oppdagelsesferd i skogen er det godt å kose seg litt inne også. Harmoni i flokken, f.v. Klinge, Madde, Julia og Lydia.

Harehundmoro på Biri

Norske harehundklubbers forbund fyller 60 år i 2014, og dette ble feiret med ei stor utstilling på Biri St.Hanshelga.

Alle raseringene hadde lagt treffeneKLinge.. sine til denne utstillinga, og det resulterte i historiens største mønstring av harehunder. Schweizerringen hadde booka seg inn på Biristrand camping og det var trivelig å møte igjen mange kjente og blide fjes på rasetreff. I forbindelse med jubileet hadde NHKF invitert en person fra klubbene, alvsrådene og raseringene til jubileumsmiddag, samt at de som ville kunne møte mot å koste dette selv – så fredag kveld dura June-Mari, Line (for Schweizerringen), Ole (for avlsrådet) og jeg  (for Hedmark HK) til Biri for å delta på jubileumsmarkeringen. Det ble en lang kveld med mange taler, som seg hør og bør på en jubileumsmiddag, og det ble ikke mye nattrangling før vi fant senga på Biristrand, klare for en lang dag på utstilling påfølgende morgen. Fortsett å lese Harehundmoro på Biri

Klingelia!

Omsider, etter fler års grubling og et halvt års venting, fikk jeg i dag melding fra Norsk Kennelklub. Kennelnavnet mitt er nå godkjent og kan benyttes offentlig!

Det var mye tanker hit og dit om hva kennelnavnet skulle være, og jeg satt lenge fast i et par stedsnavn som betyr mye  for meg, men som også har mye gammel historie. Jeg klarte aldri å bestemme meg videre, og da Julianne serverte meg forslaget om Klingelia kennel så kjente jeg med en gang at dette var bra! Hvorfor skal jeg drive rundt på andres historie når jeg kan bygge min egen?

Jeg har fler hunder, men Klinge er frøkna som kom hit i en alder av fire år og tok meg med storm. Hun har lært meg så mye og er den jeg kan takke for den lille kunnskapen jeg har om harejakt og jaktprøver. Klinge har nå vært her i halvannet år, og i løpet av den tida har vi vært gjennom mye; Hun har blitt NUCH (på tre utstillinger), hun har 2×1 og 2×2 ÅP, hun er 2x BIM årets schweizerstøver og 2x NKKs årets mestvinnende schweizerstøver. I tillegg har hun båret fram 14 flotte valper med en fordeling på 7 tisper og 7 hanner.
Nå til sist har hun kjempet seg gjennom veldig kritisk sjukdom samtidig som hun hadde det siste valpekullet, som tæret på både henne og meg – og det at vi greide å redde alle valpene og at Klinge ser ut til å bli frisk gjør meg enda mere sikker på at valget er rett:

Kennel Klingelia

Moro er det da at det siste kullet, som har vært så krevende, får kennelnavnet i navnet sitt på stamtavla 🙂

Første valp ut

I går flyttet første valpen, 8 uker og 1 dag gammel.

Valpen «Gustav» har fått navnet Leo og har nå flyttet til Feiring og Eirik Gjestvang.

Leo flytter

Det er alltid litt spennende når valpene skal leveres, og jeg må pent innrømme at det er verre å gi fra seg disse valpene, enn valpene fra forrige kull….  Men det hjelper jo litt på når dette bildet dukker opp på facebook påfølgende morgen:
Leo i nytt hjem

Ønsker med dette Leo og Eirik & Co LYKKE TIL!
Dette er en ekvipasje det skal bli spennende å følge videre!

En oppdatering – Valper er ingen lek

Det har vært noen strie uker i «Sirkuset» i Veståsen.
Som en fortsettelse av forrige innlegget om «Valper er ingen lek» kommer en liten oppdatering. Mye har skjedd, men hvis vi da skal starte et sted: Galleblærebetennelse ble påvist fredagen da valpene var ei uke gamle. Klinge ble satt på ny antibiotika som vi håpet at ville hjelpe galleblæra, men prøvene på påfølgende mandag viste ingen bedring. Anbefalingen fra veterinæren var klar: Operasjon for å bli kvitt problemet med en gang.

Fortsett å lese En oppdatering – Valper er ingen lek

Valper er ingen lek….

Fredag valpenekveld, 28. februar, ble denne fine gjengen plukket ut av buken til Kimbekkdalen’s Klinge I I. Klinge ble 1/1 parret med Moi til Kai Gjestvang.
Ca 4,5 uker ut i drektigheten ble Klinge i dårlig form. Sammen med veterinæren var vi enige om at det sannsynligvis var litt svangerskapskvalme, men når hun ble fullstendig anorektisk og slapp var det tydelig at noe ikke var som det skulle.

Fortsett å lese Valper er ingen lek….

Hjertet slår!

I dag var det tid for en ny kontroll hos veterinæren for Klinge.
Forige mandags blodprøver viste ok resultater på CRP og leververdier, men lavt nivå av hvite blodceller, så det var litt spenning til dagens prøver. Heldigvis viste prøvene at hun akkurat er innenfor normalverdi nå 🙂

klinge på kontrollVente på blodprøvesvar er så kjedelig!

Derimot hadde Klinge litt oppkast i går morges og virka litt slapp utover dagen. Samtidig syntes jeg at buken virket mindre. Vi snakket om dette under den kliniske sjekken, og etter at blodprøvesvaret forelå ble veterinæren og jeg enige om at vi skulle ta en kjapp sjekk med ultralyd.

Ultralyden viste imidlertid livlige valper som sparka i fra, og vi fikk også til en liten videosnutt. Ikke så god kvalitet, og ikke så lett å se hva som er hva, men dere kan se hjertet slå 🙂

Å telle antall på ultralyd nå er vanskelig, da valpene begynner å bli større. I følge Astrid Indrebøs bok «Obstetrikk hos hund og katt» er valpene nå cirka 9 cm store, har klør på alle tær og pigmentflekkene begynner å komme til syne sammen med begynnende vekst av kroppshår.

Det er mye som kommer til å skje de neste to ukene. Heldigvis er matlysta på topp og Royal Canins Pediatric starter medium faller godt i smak – nå må matinntaket modereres litt, etter at hun har fått det hun har ville ha de siste to ukene. Det har skjedd mye den siste tida, og jeg tør ikke ta noe for gitt enda. Vi krysser imidlertid fingrene for at friske og fine valper kan leveres til nye jegerhjem i slutten av april.

Valper på gang!

Året 2014 startet bra med to vellykkede parringer mellom Kimbekkdalen’s Klinge I I og Moi 1. og 2. januar.

Moi er en flott hannhund tilhørende Kai Gjestvang på Feiring.
Han jager bra og det er skutt mye hare for han. Ved parring hadde han enda ikke blitt stilt på jaktprøve, men har i mellomtiden jaget til en sterk 3. ÅP på vanskelig føre.

Moi Speilvendt

Klinge er premiert med 2 x 1 ÅP, både på snø og på barmark og 2×2 ÅP. Dessverre har vi av forskjellige årsaker ikke lykkes helt på eliteprøve enda, men ikke noe å si på hunden i allefall. 🙂

Klingelille

Fortsett å lese Valper på gang!