Stikkordarkiv: Eget oppdrett

Forvillet på rasetreff

I helga har vi prøvd noe nytt, langørene og jeg. Vi har vært med på finskstøvertreff!
Allerede fra fredag kveld tydet det på å bli en trivelig helg, og både denne kvelden og neste ble det mange nye bekjentskaper med trivelige støverfolk. Ekstra moro for en schweizereier var det å høre at mange hadde gode erfaringer og minner fra schweizerstøver og gode loser. Selvfølgelig ble schweizermålet dratt fram 😉
Fortsett å lese Forvillet på rasetreff

Jaktpremiert og RR!

 Nå er det moro å være oppdretter!

I forrige uke kom meldingen fra Sverige. Den informerte om at Frida, etter Klinge og Rasken, har stilt på jaktprøve og gått til en 3. premie på åpen prøve. Hun har også startet på rådyrrenhetsprøve, og har fått bestått. Frida viser gode egenskaper med jaktlyst, ståpåvilje og fornuftig og god målbruk, samtidig som hun er en herlig hund å ha hjemme.
De største gratulasjoner sendes Frida, Rolf og May-Britt fra en stolt oppdretter! Det blir spennende å følge dere videre!

Frida3
Frida (Rasken – Kimbekkdalen’s Klinge I I)
Her er hun dryge 2,5 år gammel

Frida med haren
Dette bildet ble også lagt ut på facebook.
Etter tre timers los tok hønsehauken haren, men
Frida tok den tilbake 🙂

 

I går tikket det også inn SMS fra Leo (Klinge – Moi), eller rettere sagt Eirik, Leos eier. De var i skogen og en fornøyd eier hadde klokket inn tre timers los på hare. Kjempebra! Men det stoppet ikke der! Meldingene fortsatte utover dagen; på vei til bilen igjen tok Leo ut en rev, som han jaget i to timer, for så å gå til en ny harefot og ta ut den. Ser ut til at Eirik er i ferd med å få seg ei morobikkje han også 🙂

Meldingene fra Snertingdal forteller også at Prikken, kullbror til Leo, også gjør det bra, og leverer gode loser på både halvannen, to og tre timer. Kjempebra jobba, gutter – på både to og fire ben!!

Godt nytt år!

2015 er godt i gang, men det er vel fortsatt lov til å ønske godt nyttår. Desember har gått fort unna, med noe trening av hund, ei helg på utstilling i Sverige og en periode stoppet av ubrukbare føreforhold. Madde fikk brukt seg litt i november, og hun viser stor lyst, selvstendighet og guts. De to siste slippene endte henholdsvis med at vi måtte vente på henne i timevis mens hun jobbet i et tap høyt oppe på en fjelltopp en kilometer unna og kom tilbake 20.30 på kvelden, og andre slippet falt hun ned en skrent og kom ikke opp igjen. Gikk etter henne og på 120 meter hørte jeg henne ule. Det var -14 grader og mye snø på trærne. Hun kom seg ikke opp igjen skrenten, og samtidig hadde det isa på fronten på vesten hennes, så det satt en stor ball forran – og denne hadde hun slått benet oppi. Fikk henne opp igjen, og i halvmørket gikk hun selv ned igjen til bilen. Liten, sliten og kald fikk hun på seg ulldekken og en god mengde mat når vi kom inn igjen. Men dessverre gikk hun ikke på benet. Heldigvis var det betraktelig bedre allerede neste morgen. Men, disse to turene og det hun har gjort at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært så mye brukt på snøen og det dårlige føret vi har hatt i lang tid nå.

 Madde hovent ben
Madde sitt hovne ben..

Julia og madde koser seg
Søstrene Julia og Madde koser seg

Lydia har også hatt noen slipp, og hun har vist gode kvaliteter. Hun står på, og har flere runder med 4 timer i fot. Det har blitt noen kortere loser, hvorav den ene gikk inn under ei hytte. Det positive her er at hun holdt losen gående ved hytteveggen et kvarter 🙂 Hun viser godt med jaktlyst og står på bra. Potene virker gode og den fysiske utholdenheten er bra. Hun mangler fortsatt litt erfaring med arbeidet i losen og utredning av tapene, men dette kommer etter hvert som hun får drive. Jeg ser et potensiale og det er moro å jobbe med henne. Med årsskifte ses det gjerne på planer for det kommende året også. 2014 startet med en god porsjon optimisme da Klinge ble parret 1. januar – og dere vet jo hvordan det gikk… For 2015 er planene helt klart unghundenes tegn, så her ligger det mye arbeid. Drømmen om NJCH på Klinge lever jo også. Samtidig har det spennende arbeidet med å finne en passende hannhund til Lydia startet. Det er ikke noe lett arbeid og det er vanskelig å bestemme seg. Det er en stund til løpetid, så det er god tid til å bestemme seg. Altså: Om alt går etter planen så er håpet valper hos Klingelia’s kennel også i 2014 😀

Lydia høsten 2014
Lydia etter endt treningsdag høsten 2014

Madde og keiraValper er kos! Madde og «tante» Keira koser seg
våren 2014.

Leos og Prikkens første vilt

De siste ukene har jeg mottatt bilder fra både Feiring og Snertingdal. Kullbrødrene Prikken og Leo har begge jaget bra og har fått sine første vilt felt.

Først ut var Klingelia’s Prikken som første helga i november først jaget en hare i to timer, inklusiv noen små tap. Etter det ble dødtap tok han ut en ny hare. Denne ble ikke jaget riktig så lenge, men Prikken fikk sin belønning for flott arbeide:

Klingelias Prikken
Klingelia’s Prikken med sin første hare.
Gratulerer til hund og eiere – Johannes og Olav Kirkerud!

Forrige helg kom det en SMS  fra Eirik, som eier Klingelia’s Leo. Det første viltet var nå skutt for Leo: En fin rev.

Klingelias Leo
Klingelia’s Leo sammen med sitt første vilt!
Gratulerer hund og eier – Eirik Gjestvang.

8 måneder gamle

I går rundet valpene etter Klinge og Moi 8 måneder. Tilbakemeldingene fra valpekjøperne er veldig positive, om trygge og stødige valper som viser veldig god jakt- og arbeidslyst. Dette har jeg også sett selv på Madde som jeg har igjen fra samme kullet. Hun jobber godt, og lørdag ble det sene kvelden før hun ga seg. Da jobbet hun bra i los, tok igjen haren i tap, og sto på lenge i tapet før hun ga seg. Synes det per i dag virker lovende, men det er jo selvsagt en vei å gå fra valp til en voksen «storjager». 😉

Har også de siste dagene mottatt noen bilder av Aya og Dario.

Klingelia’s Aya:IMG_0940  IMG_0937

IMG_0938

Klingelia’s Dario:1606988_10152778729800552_1951572133215367924_n

Elverumsutstillinga 2014

Et av årets høgdepunkter når det kommer til utstilling er helt klart Elverumsutstillinga. Ikke nødvendigvis utstillinga i seg selv, men det er jo tross alt Norges største jakthundutstilling, det er mye moro samla på et sted, raseringene har sine stander og ikke minst er det mye trivelige kjentfolk som det nødvendigvis ikke er ofte jeg ser.

Schweizerringen hadde sin stand på lørdag, og det var veldig mye hyggelige folk innom og kjøpte lodd fra en flink schweizergjeng.
Det var bare to schweizerstøvere påmeldt. I tillegg til Lydia (selvfølgelig 😉 ) var det kullbror Ullrik til Edgar og Ole Ingolf Saga som stilte for dommer Oscar W. Nilssen. Begge hundene fikk veldig fine kritikker, men med Ullriks fantastisk fine bevegelser var det helt rett at han ble BIR og Lydia BIR. Veldig moro at fler fra kullet viser seg fram, og jeg må innrømme at jeg er stolt av oppdrettet. I finaleringen i gruppe 4/6 gikk det også ganske bra, og Ullrik var av de siste som ble sendt ut av ringen (hvor fire sto igjen og ble plassert). Kjempemoro!


Ullrik og Edgar i ringen (Foto: Ingar Hære

Søndag var det klart for valpeshow, og også her stilte det schweizerstøvere; intet mindre enn tre, og alle tre fra samme Klingelia-kullet.  Moro med ivrige valpekjøpere som viser fram hundene sine!
BIR ble Klingelia’s Julia til David Herberg, mens BIM ble Klingelia’s Prikken til Johannes (og Olav) Kirkerud. Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine ble andre beste tispe.
I best i gruppen var det også veldig spennende. Dommer Arnstein Hagen plukket ut Klingelia’s Julia som BIG3, bak dunker og finsk støver.
Gratulerer!
Slenger også på en takk til June-Mari for valpebildene 🙂


Klingelia’s Prikken


Klingelia’s Julia


Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine i ringen

Hedmark Harehundklubb var teknisk arrangør av utstillingen, og det var en fryd å se hvordan flinke dugnadssjeler atter stiller opp og gjør en fremragende jobb med et stort arrangement!

Østerdalsutstillinga 2014

12. juli var det klart for Østerdalsustillinga 2014.
Vi var oppover i fjor også, og da tok Lydia kaka med å bli Best in show, så det var moro å ta en tur i år også!

Det ble en flott dag med ei supertrivelig utstilling. Lydia ble Best i rase, foran Rapp til Alf Solberg. I gruppa ble det bare plukket ut en vinner, og alle andre var da uplasserte. BIS ble dunker Ruth til Elisabeth og Espen Moseby. Gratulerer!!

Valpeshow var det også, og da måtte selvfølgelig søstrene Klingelia være med. Madde og Julia stilte etter hverandre og begge to fikk fine kritikker. I BIS’en likte dommer Oscar W. Nilssen spesielt godt Klingelia’s Julia, som da ble best in show valp! Moro med en bra debut i ringen! Gratulerer Julia og David!

Klingelia's Julia
Klingelia’s Julia

Madde
Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine

Siste valp ut!

Hurra!
Den siste valpen i kullet, «Marilyn», har nå fått seg ny eier!
Samtidig har hun endret navn, og heter nå Klingelia’s Julia.

Julia og MaddeJulia og Madde har mange meter med løping på jordet og i skogen.
Lek og nysgjerrighet om hverandre!

JuliaJulia i sitt andre hjem: Skogen!

SofakosEtter en lang oppdagelsesferd i skogen er det godt å kose seg litt inne også. Harmoni i flokken, f.v. Klinge, Madde, Julia og Lydia.

Harehundmoro på Biri

Norske harehundklubbers forbund fyller 60 år i 2014, og dette ble feiret med ei stor utstilling på Biri St.Hanshelga.

Alle raseringene hadde lagt treffeneKLinge.. sine til denne utstillinga, og det resulterte i historiens største mønstring av harehunder. Schweizerringen hadde booka seg inn på Biristrand camping og det var trivelig å møte igjen mange kjente og blide fjes på rasetreff. I forbindelse med jubileet hadde NHKF invitert en person fra klubbene, alvsrådene og raseringene til jubileumsmiddag, samt at de som ville kunne møte mot å koste dette selv – så fredag kveld dura June-Mari, Line (for Schweizerringen), Ole (for avlsrådet) og jeg  (for Hedmark HK) til Biri for å delta på jubileumsmarkeringen. Det ble en lang kveld med mange taler, som seg hør og bør på en jubileumsmiddag, og det ble ikke mye nattrangling før vi fant senga på Biristrand, klare for en lang dag på utstilling påfølgende morgen. Fortsett å lese Harehundmoro på Biri

På harrytur!

Lenge har Julianne og jeg snakket om at vi må til Sverige på internasjonal utstilling. Jeg ville i veien først og fremst for å stille Klinge, som med et Cacib i Sverige vil bli internasjonal utstillingschampion. For lenge og vel siden snakket vi om at vi kanskje skulle ta en tur til Avesta i juni – men det ble aldri noe handling, før Julianne brått ringte meg grytidlig en morgen: «Hei snuppa», låt det fra den blide frøkna som satt i bilen på vei til jobb, og jeg fikk vel grynta noe tilbake om at jeg sov (mente vel at Julianne hadde vett på å vente Rosetter fra Avestamed å ringe meg til etter åtte i alle fall) 😉
«Du… Skal du til Avesta…?», fortsatte sola, mens jeg smått begynte å våkne. «Tjaaa». «Da må du skynde deg, fristen går ut klokken 12.00 – om 4 timer og 15 minutter!».

Fortsett å lese På harrytur!

Klingelia!

Omsider, etter fler års grubling og et halvt års venting, fikk jeg i dag melding fra Norsk Kennelklub. Kennelnavnet mitt er nå godkjent og kan benyttes offentlig!

Det var mye tanker hit og dit om hva kennelnavnet skulle være, og jeg satt lenge fast i et par stedsnavn som betyr mye  for meg, men som også har mye gammel historie. Jeg klarte aldri å bestemme meg videre, og da Julianne serverte meg forslaget om Klingelia kennel så kjente jeg med en gang at dette var bra! Hvorfor skal jeg drive rundt på andres historie når jeg kan bygge min egen?

Jeg har fler hunder, men Klinge er frøkna som kom hit i en alder av fire år og tok meg med storm. Hun har lært meg så mye og er den jeg kan takke for den lille kunnskapen jeg har om harejakt og jaktprøver. Klinge har nå vært her i halvannet år, og i løpet av den tida har vi vært gjennom mye; Hun har blitt NUCH (på tre utstillinger), hun har 2×1 og 2×2 ÅP, hun er 2x BIM årets schweizerstøver og 2x NKKs årets mestvinnende schweizerstøver. I tillegg har hun båret fram 14 flotte valper med en fordeling på 7 tisper og 7 hanner.
Nå til sist har hun kjempet seg gjennom veldig kritisk sjukdom samtidig som hun hadde det siste valpekullet, som tæret på både henne og meg – og det at vi greide å redde alle valpene og at Klinge ser ut til å bli frisk gjør meg enda mere sikker på at valget er rett:

Kennel Klingelia

Moro er det da at det siste kullet, som har vært så krevende, får kennelnavnet i navnet sitt på stamtavla 🙂

To igjen…

Valpene etter Klinge og Moi har nå passert 14 uker, og fortsatt er det (dessverre) to valper igjen her, i tillegg til Madde, som jeg skal ha selv.  Marilyn og Julian er to glade valper som er klare for å oppleve verden. Det begynner å bli litt «kjedelig» å fortsatt ha dem igjen – både etter å ha jobba og kosta på så mye for å redde dem, og at jeg ser dem krever mer og mer. Håper det snart dukker opp et seriøst jegerhjem til hver av dem.

Fikk tatt nye bilder av dem på søndag, og jeg synes det ser veldig lovende ut:

IMG_8625
Marilyn
IMG_8629
Julian

Samtidig må jeg jo legge til at det er fantastisk moro å få tilbakemelding fra valpene som er levert – og at eierne er fornøyde.
For noen dager siden kom det SMS fra Prikken, som var på skogstilvenning – selvsagt med nesa i bakken.
Leo har mange fine turer ute og er med Eirik på en del fisketurer. Han har også tatt noen svømmetak (!!). En liten tøffing!
Aya lever nok prinsesselivet i Flesberg, og jeg har fått flere fine bilder av henne og hun ser virkelig ut til å trives.
Et prosjekt det skal bli litt ekstra spennende å følge er Bent Arild og Dario. Dario flytta fra flokken på Kr.himmelfart, og er allerede i full sving med preginga på rovdyr. Han er en tøff og selvstendig valp, som bl.a. har blitt introdusert for bjørnelukt uten særskilte reaksjoner. Spennende.
Slenger på et bilde av sistnevnte:

Dario og Bent Arild

Utstilling på Jaren

Kristihimmelfartsdag, 29. mai, var det på nytt klart for Hadeland Harehundklubb sin utstilling på Jaren, Marienlyst.

Lydia deltok også i fjor, under ett år gammel, og vant da Ole N. Sands vandrepokal til beste hund av sveitsisk rase – så nå måtte vi jo ta turen på nytt for å levere pokalen tilbake.

Lydia Jaren 2013

Lydia på Jaren 2013, på hennes andre utstilling

I år ble vi møtt av et strålende flott vær. Fint for folk, men ikke like heldig for hundene. Det var 70 hunder påmeldt, så vi drøyde litt fra morgenen av for å ikke måtte vente unødig lenge.
Det var tre schweizerstøvere påmeldt for dommer Bjørn Roald:
– Rapp (e. Blanko og Freia) til Alf Solberg
– Supre Mario (e. Rasken og Klinge) til Ann Kristin Brevig
– Lydia (e. Rasken og Klinge) til Marianne R. Grønvold.

Rapp stilte i juniorklasse og var først inn i ringen. Han gikk ut med en fin kritikk og både excellent, 1JKK og CK. Neste hund inn var Mario. Kvelden før begynte Ann Kristins datter Ane (11 år) å trene litt med Mario, og hun stilte han veldig bra i ringen. Mario er en sterk gutt og en stor hund å håndtere, men Ane taklet dette aldeles perfekt:

aw

Ane og Mario2

Mario fikk også med seg en fin kritikk, og både Excellent, 1akk og CK. Flott gjort av Ane! I konkurransen om beste hannhund, trakk Rapp det lengste strået:

Rapp

Etter at beste hannhund var kåret var det Lydia sin tur, som eneste tispe. Hun fikk en utmerket kritikk, Excellent, 1akk, CK og ble beste tispe, før vi måtte inn i ringen og konkurrere mot Rapp om å bli best i rasen. Det ble et par runder i ringen, før dommeren bestemte seg for å gi den røde og gule rosetten til Lydia.
Litt moro å se Rapp, han er ikke ulik Alfred – og samtidig er ikke det så rart. Rapps mor er kullsøster med Alfred (og Lydia og Mario) sin far, Rasken.

  BIR SchweizerstøverLydia på Jaren 2014

Siden Lydia var hund nummer 70 og schweizerstøveren var siste rase, bar det rett inn i ringen igjen i kåringen av utstillingens vakreste hund. Det ble en del runder løpende i ringen, og jeg var litt usikker for Lydia virket litt «daff» og hadde ikke samme futt og glede som hun har vist i ringen tidligere. Men det gikk bra allikevel. Schweizerstøveren ble plassert som nummer tre. Veldig moro!

BISBIS-hundene: 1: Hygen, 2: Dunker, 3: Schweizer, 4: Hamilton 

Første valp ut

I går flyttet første valpen, 8 uker og 1 dag gammel.

Valpen «Gustav» har fått navnet Leo og har nå flyttet til Feiring og Eirik Gjestvang.

Leo flytter

Det er alltid litt spennende når valpene skal leveres, og jeg må pent innrømme at det er verre å gi fra seg disse valpene, enn valpene fra forrige kull….  Men det hjelper jo litt på når dette bildet dukker opp på facebook påfølgende morgen:
Leo i nytt hjem

Ønsker med dette Leo og Eirik & Co LYKKE TIL!
Dette er en ekvipasje det skal bli spennende å følge videre!

Lydia i harehegn

I begynnelsen av januar var Lydia i harehegn. Filmet da noen småklipp som er blitt satt sammen til en liten video.

Hvit hare på barmark kan være litt «skummelt» med en unghund i hegn, men Lydia takla det veldig bra. Ja, hun brukte selvfølgelig synet når hun var nære haren, men brukte nesa i bakken når pusen ble borte for henne. Tror vi til sammen var i hegnet i 80 minutter fra slipp til kobling – det er om å gi seg mens leken er god!

Lydia i harehegn

En oppdatering – Valper er ingen lek

Det har vært noen strie uker i «Sirkuset» i Veståsen.
Som en fortsettelse av forrige innlegget om «Valper er ingen lek» kommer en liten oppdatering. Mye har skjedd, men hvis vi da skal starte et sted: Galleblærebetennelse ble påvist fredagen da valpene var ei uke gamle. Klinge ble satt på ny antibiotika som vi håpet at ville hjelpe galleblæra, men prøvene på påfølgende mandag viste ingen bedring. Anbefalingen fra veterinæren var klar: Operasjon for å bli kvitt problemet med en gang.

Fortsett å lese En oppdatering – Valper er ingen lek