Jaktpremiert og RR!

 Nå er det moro å være oppdretter!

I forrige uke kom meldingen fra Sverige. Den informerte om at Frida, etter Klinge og Rasken, har stilt på jaktprøve og gått til en 3. premie på åpen prøve. Hun har også startet på rådyrrenhetsprøve, og har fått bestått. Frida viser gode egenskaper med jaktlyst, ståpåvilje og fornuftig og god målbruk, samtidig som hun er en herlig hund å ha hjemme.
De største gratulasjoner sendes Frida, Rolf og May-Britt fra en stolt oppdretter! Det blir spennende å følge dere videre!

Frida3
Frida (Rasken – Kimbekkdalen’s Klinge I I)
Her er hun dryge 2,5 år gammel

Frida med haren
Dette bildet ble også lagt ut på facebook.
Etter tre timers los tok hønsehauken haren, men
Frida tok den tilbake 🙂

 

I går tikket det også inn SMS fra Leo (Klinge – Moi), eller rettere sagt Eirik, Leos eier. De var i skogen og en fornøyd eier hadde klokket inn tre timers los på hare. Kjempebra! Men det stoppet ikke der! Meldingene fortsatte utover dagen; på vei til bilen igjen tok Leo ut en rev, som han jaget i to timer, for så å gå til en ny harefot og ta ut den. Ser ut til at Eirik er i ferd med å få seg ei morobikkje han også 🙂

Meldingene fra Snertingdal forteller også at Prikken, kullbror til Leo, også gjør det bra, og leverer gode loser på både halvannen, to og tre timer. Kjempebra jobba, gutter – på både to og fire ben!!

Ei valpekasse blir til

Med valper på gang er det også tid for en del forberedelser til valpene kommer. Tispa og valpene trenger et tilpasset sted å være, fra forkant av fødselen, under Valpekasse ferdigfødselen og i alle fall valpenes første leveuker. Det er flere ting å huske på og som kan lønne seg ved utformingen av en valpekasse. Her kan du lese mitt forslag til hvordan kassa kan se ut. Fortsett å lese Ei valpekasse blir til

Harehunden

Litt selvskryt er lov?

Morsom forside på Harehunden som kom ut nå på nyåret.
Bildet er tatt av Elin, etter en flott dag i skogen med finsk støver Fb Kaisa I I (dette blidet av forsida er lånt fra Norske Harehundklubbers forbunds hjemmeside).
Forside harehunden

Moro er det også at det i bladet er satt av hele TRE sider til en artikkel jeg sendte inn fra harejaktkurset for jenter som ble arrangert i november.  Det ble veldig bra:

Documents

Godt nytt år!

2015 er godt i gang, men det er vel fortsatt lov til å ønske godt nyttår. Desember har gått fort unna, med noe trening av hund, ei helg på utstilling i Sverige og en periode stoppet av ubrukbare føreforhold. Madde fikk brukt seg litt i november, og hun viser stor lyst, selvstendighet og guts. De to siste slippene endte henholdsvis med at vi måtte vente på henne i timevis mens hun jobbet i et tap høyt oppe på en fjelltopp en kilometer unna og kom tilbake 20.30 på kvelden, og andre slippet falt hun ned en skrent og kom ikke opp igjen. Gikk etter henne og på 120 meter hørte jeg henne ule. Det var -14 grader og mye snø på trærne. Hun kom seg ikke opp igjen skrenten, og samtidig hadde det isa på fronten på vesten hennes, så det satt en stor ball forran – og denne hadde hun slått benet oppi. Fikk henne opp igjen, og i halvmørket gikk hun selv ned igjen til bilen. Liten, sliten og kald fikk hun på seg ulldekken og en god mengde mat når vi kom inn igjen. Men dessverre gikk hun ikke på benet. Heldigvis var det betraktelig bedre allerede neste morgen. Men, disse to turene og det hun har gjort at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært så mye brukt på snøen og det dårlige føret vi har hatt i lang tid nå.

 Madde hovent ben
Madde sitt hovne ben..

Julia og madde koser seg
Søstrene Julia og Madde koser seg

Lydia har også hatt noen slipp, og hun har vist gode kvaliteter. Hun står på, og har flere runder med 4 timer i fot. Det har blitt noen kortere loser, hvorav den ene gikk inn under ei hytte. Det positive her er at hun holdt losen gående ved hytteveggen et kvarter 🙂 Hun viser godt med jaktlyst og står på bra. Potene virker gode og den fysiske utholdenheten er bra. Hun mangler fortsatt litt erfaring med arbeidet i losen og utredning av tapene, men dette kommer etter hvert som hun får drive. Jeg ser et potensiale og det er moro å jobbe med henne. Med årsskifte ses det gjerne på planer for det kommende året også. 2014 startet med en god porsjon optimisme da Klinge ble parret 1. januar – og dere vet jo hvordan det gikk… For 2015 er planene helt klart unghundenes tegn, så her ligger det mye arbeid. Drømmen om NJCH på Klinge lever jo også. Samtidig har det spennende arbeidet med å finne en passende hannhund til Lydia startet. Det er ikke noe lett arbeid og det er vanskelig å bestemme seg. Det er en stund til løpetid, så det er god tid til å bestemme seg. Altså: Om alt går etter planen så er håpet valper hos Klingelia’s kennel også i 2014 😀

Lydia høsten 2014
Lydia etter endt treningsdag høsten 2014

Madde og keiraValper er kos! Madde og «tante» Keira koser seg
våren 2014.

Int UCH?

Allerede etter utstillinga i Avesta i juni ble det bestemt en harrytur i desember. Klinge ble påmeldt og tida nærmet seg planlegging av detaljer til turen. Med litt fram og tilbake endte det til slutt med at David ble med. Vi fikk oss overnatting med dryge to timers kjøring til Stockholm, slik at vi slapp å kjøre så langt i en smell.

Pass ble ordna til de andre hundene, og det var jo litt behagelig å dra på tur med bare en hund 😉 Det ble mange nok kilometer å kjøre, og lørdag morgen gikk turen mot Stora Stockholm og Stockholm hundmässa 2014. Et enormt kaos av veier, biler og køer gjorde at hodet kokte litt, men vi fikk til slutt parkert og dratt med oss bur, tralle og stolsekk i retning inngangen. Det ble langt nok å gå på holka, men vi fant etter hvert innganger, og rett inn til ringen.

Det var fine områder, og god plass rundt ringene, men lokalet egnet seg dårlig til støy og det ble et slitsomt lokale å være inne i.
Dommeren, sveitsiske Lisbeth Mach, hadde mange hunder og det ble mye venting før det var klart for de sveitsiske støverne. Noen luzernerstøvere var med, og oppnådde flotte resultater, før det var klart for Schweizerne. For ja, det var faktisk flere! Det var påmeldt en Schweizer til, og dette viste seg å være Klinges kullsøster, Kimbekkdalen’s Saga. Ei flott tispe og en veldig hyggelig eier som jeg har mailet litt med tidligere.

Saga var først ut i ringen. Jeg skal innrømme jeg var litt spent med to tisper av den med typisk norske typen stilt for en dommer fra rasens hjemland. Det er jo ikke akkurat ukjent at den typiske sveitsiske schweizeren har litt andre kvaliteter enn den typisk norske schweizeren.
Saga gikk i alle fall ut av ringen med rødt (excellent) og CK i åpen klasse. Klinge ble stilt i championklassen, og viste seg fint i ringen. Dommeren bemerket og hengte seg litt opp i at hun ikke så glad ut i ringen, og dommeren prøvde å trigge henne med pipeleker. Resultatet ble at hun ikke ville stå noe særlig fint, selv om hun viste nysgjerrighet til leka. Hun ble også målt til 46 cm, som er to cm under det hun egentlig er. Det røde kortet ble vist, og i tillegg fikk hun CK. Nå var det tid for kåring av beste tispe, som også ville bli best i rasen, siden det ikke ble stilt noen hannhund. Saga løp først og Klinge etter. Jeg var dum, og venta ikke lenge nok før jeg satte Klinge i bevegelse. Klinge og jeg holdt høyere fart, noe som resulterte i at vi tok igjen Saga – noe dommeren ikke virket særlig positiv over. BIR-rosetten ble ikke overraskende gitt til Saga. Hun fikk også CACIB, mens Klinge måtte nøye seg med reserve-CACIB. Det ble en litt skuffende bomtur, spesielt siden Klinge ville blitt INT UCH, mens Saga ikke vil nyttegjøre seg av CACIB’et. Men men, slik er det med show, og vi kunne ikke komme nærmere. Nå er det bare å blinke ut en annen internasjonal utstilling og prøve på nytt 🙂

Kimbekkdalens Saga

Saga er en veldig flott tispe, og de største gratulasjoner sendes til Ann-Krisin og Saga, som også ble svensk vinner 2014!

Leos første hare!

Klingelia’s Leo er en av valpene fra Klinges andre kull – og Klingelia’s Kennel sitt første. Så langt har dette kullet vist seg bra, og samtlige valper har vist veldig god jaktlyst og har kommet langt til tross for alderen.

Leo viste tidlig iver i skogen, og sammen med en veldig dedikert eier, Eirik. Resultatet er to relativt unge gutter som har bortimot like stor jaktlyst. Leo har fått godt med tid i skogen av en ivrig eier, og i november fikk Leo sitt første vilt, litt over 8 måneder gammel.
Tett innpå jul fikk Leo sin første hare, og sms tikka inn fra Eirik:
Leo jobba i foten og når han fikk haren på bena så holdt han den i to timer før Eirik fikk skutt for han. Samtidig sto det i meldinga om flere loser siste tida, og bare uflaks har gjort at det ikke har blitt flere fall på Leo.

Leos første hareLeo med den første haren sin. Eier og foto: Eirik Gjestvang

Utrolig moro, og fantastisk moro å få oppdateringer fra valpekjøperne. Det ble et spesielt kull som kosta mye, på alle måter, så det er godt å få noen oppdateringer fra «småtrølla mine». Fantastisk også å ha slike flinke valpekjøpere!
Stolt av dere, alle og enhver!

Klingelia’s Aya

Klingelia’s Aya er ei frøken som på linje med flere av kullsøsknene sine har begynt å knekke nøtta i skogen.

Sindre, Aya sin eiers sønn har postet dette på Schweizerstøvergruppa på facebook sammen med følgende videoklipp:

«Da har vi vært på hara jakt med 8 mnd gammle Klingelia’s Aya, 2 loser på henne i dag også den første holdt hun på med i 45 min, og den andre i 1 time 🙂 alt i alt en kjempe flott dag 🙂 her er en liten smake bit fra losen»

Første møte med pusen

Eieren til Klingelia’s Leo, Eirik Gjestvang, er ivrig til å filme i jaktsituasjoner. Ikke bare fikk han filmet Leo sitt aller første uttak og los, men han har også fått filmet Leo sitt aller første møte med levende hare.

Et utrolig artig klipp. Skru opp lyden, trykk play og bære flir!

 

Leos og Prikkens første vilt

De siste ukene har jeg mottatt bilder fra både Feiring og Snertingdal. Kullbrødrene Prikken og Leo har begge jaget bra og har fått sine første vilt felt.

Først ut var Klingelia’s Prikken som første helga i november først jaget en hare i to timer, inklusiv noen små tap. Etter det ble dødtap tok han ut en ny hare. Denne ble ikke jaget riktig så lenge, men Prikken fikk sin belønning for flott arbeide:

Klingelias Prikken
Klingelia’s Prikken med sin første hare.
Gratulerer til hund og eiere – Johannes og Olav Kirkerud!

Forrige helg kom det en SMS  fra Eirik, som eier Klingelia’s Leo. Det første viltet var nå skutt for Leo: En fin rev.

Klingelias Leo
Klingelia’s Leo sammen med sitt første vilt!
Gratulerer hund og eier – Eirik Gjestvang.

Ei heidundranes harajaktkurshelg!

I flere år har Vang JFF Harejaktkurs - kvit haraarrangert harejaktkurs. Det første rene harejaktkurset ble holdt i 2008, og etter det har det blitt miksa og triksa litt, både med datoer og målgruppe for kurset. I år, som i fjor falt vi på at vi ønsket å arrangere et rent jente/damekurs. Nytt av året var at Vang JFFs kvinneutvalg inngikk et samarbeidsprosjekt om kurset sammen med kvinneutvalget i Hedmark Jeger- og Fiskerforbund og Hedmark Harehundklubb.

Fortsett å lese Ei heidundranes harajaktkurshelg!

8 måneder gamle

I går rundet valpene etter Klinge og Moi 8 måneder. Tilbakemeldingene fra valpekjøperne er veldig positive, om trygge og stødige valper som viser veldig god jakt- og arbeidslyst. Dette har jeg også sett selv på Madde som jeg har igjen fra samme kullet. Hun jobber godt, og lørdag ble det sene kvelden før hun ga seg. Da jobbet hun bra i los, tok igjen haren i tap, og sto på lenge i tapet før hun ga seg. Synes det per i dag virker lovende, men det er jo selvsagt en vei å gå fra valp til en voksen «storjager». 😉

Har også de siste dagene mottatt noen bilder av Aya og Dario.

Klingelia’s Aya:IMG_0940  IMG_0937

IMG_0938

Klingelia’s Dario:1606988_10152778729800552_1951572133215367924_n

Jakta 2014 – so far..

Bilder sier mer enn ord….


En nydelig morgen på Brumund


Alfred


Noen må bære ved! June-Mari jobber for varmen 😉


Lydiakos


Matglede!

Mye fint å sjå en tidlig, tåkete morgen!

Javisst er det moro med harajakt!


Klinge koser seg på jakka til Martin etter en los
hun virkelig måtte jobbe med


En fin dag med harefall for finsk støver Fb Kaisa I I

 

Elverumsutstillinga 2014

Et av årets høgdepunkter når det kommer til utstilling er helt klart Elverumsutstillinga. Ikke nødvendigvis utstillinga i seg selv, men det er jo tross alt Norges største jakthundutstilling, det er mye moro samla på et sted, raseringene har sine stander og ikke minst er det mye trivelige kjentfolk som det nødvendigvis ikke er ofte jeg ser.

Schweizerringen hadde sin stand på lørdag, og det var veldig mye hyggelige folk innom og kjøpte lodd fra en flink schweizergjeng.
Det var bare to schweizerstøvere påmeldt. I tillegg til Lydia (selvfølgelig 😉 ) var det kullbror Ullrik til Edgar og Ole Ingolf Saga som stilte for dommer Oscar W. Nilssen. Begge hundene fikk veldig fine kritikker, men med Ullriks fantastisk fine bevegelser var det helt rett at han ble BIR og Lydia BIR. Veldig moro at fler fra kullet viser seg fram, og jeg må innrømme at jeg er stolt av oppdrettet. I finaleringen i gruppe 4/6 gikk det også ganske bra, og Ullrik var av de siste som ble sendt ut av ringen (hvor fire sto igjen og ble plassert). Kjempemoro!


Ullrik og Edgar i ringen (Foto: Ingar Hære

Søndag var det klart for valpeshow, og også her stilte det schweizerstøvere; intet mindre enn tre, og alle tre fra samme Klingelia-kullet.  Moro med ivrige valpekjøpere som viser fram hundene sine!
BIR ble Klingelia’s Julia til David Herberg, mens BIM ble Klingelia’s Prikken til Johannes (og Olav) Kirkerud. Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine ble andre beste tispe.
I best i gruppen var det også veldig spennende. Dommer Arnstein Hagen plukket ut Klingelia’s Julia som BIG3, bak dunker og finsk støver.
Gratulerer!
Slenger også på en takk til June-Mari for valpebildene 🙂


Klingelia’s Prikken


Klingelia’s Julia


Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine i ringen

Hedmark Harehundklubb var teknisk arrangør av utstillingen, og det var en fryd å se hvordan flinke dugnadssjeler atter stiller opp og gjør en fremragende jobb med et stort arrangement!

Østerdalsutstillinga 2014

12. juli var det klart for Østerdalsustillinga 2014.
Vi var oppover i fjor også, og da tok Lydia kaka med å bli Best in show, så det var moro å ta en tur i år også!

Det ble en flott dag med ei supertrivelig utstilling. Lydia ble Best i rase, foran Rapp til Alf Solberg. I gruppa ble det bare plukket ut en vinner, og alle andre var da uplasserte. BIS ble dunker Ruth til Elisabeth og Espen Moseby. Gratulerer!!

Valpeshow var det også, og da måtte selvfølgelig søstrene Klingelia være med. Madde og Julia stilte etter hverandre og begge to fikk fine kritikker. I BIS’en likte dommer Oscar W. Nilssen spesielt godt Klingelia’s Julia, som da ble best in show valp! Moro med en bra debut i ringen! Gratulerer Julia og David!

Klingelia's Julia
Klingelia’s Julia

Madde
Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine

Siste valp ut!

Hurra!
Den siste valpen i kullet, «Marilyn», har nå fått seg ny eier!
Samtidig har hun endret navn, og heter nå Klingelia’s Julia.

Julia og MaddeJulia og Madde har mange meter med løping på jordet og i skogen.
Lek og nysgjerrighet om hverandre!

JuliaJulia i sitt andre hjem: Skogen!

SofakosEtter en lang oppdagelsesferd i skogen er det godt å kose seg litt inne også. Harmoni i flokken, f.v. Klinge, Madde, Julia og Lydia.

Sov godt, Julian

Du verden hvor fort ting kan snu.
20. juni, fredagen før Biri-helga, var jeg innom veterinæren for noe så enkelt som 12-ukersvaksina av valpene. Veterinæren fikk et alvorlig blikk og det var ikke å komme bort ifra at Julian hadde bilyd på hjertet.

Bilyd på hjertet på valper er for så vidt ingen fullstendig fremmed ting, og ofte ordner det seg. Det er da som regel et hull i hjertet som gir bilyd, men som gror til etter få uker.

Julian var med på Biri og sjarmerte og koste seg, og tirdagen etter, den 24. juni, hadde jeg booka time til ultralyd for å finne ut av dette.
Julian var usedvanlig snill gutt og lå stille på bordet mens ultralyden ble utført, men det ga dessverre ikke svarene jeg håpet på.
Det var ikke stor tvil i diagnosen til veterinæren: Tetralogy of Fallot. Gode, snille Julian hadde altså fire forskjellige defekter i hjertet.

Vi gjorde en siste undersøkelse, og det ble fort klart at Julian ikke ville bli gammel – sannsynligvis ikke voksen i det hele tatt. Godgutten fikk sovne rolig i fanget mitt, lykkelig uvitende.

Vondt, med et kull der «alt» har gått galt, og alt bunner i tilfeldigheter. Samtidig må jeg bare være glad for at det var nettopp Julian som var igjen her, og at ingen andre hadde overtatt han og blitt glad i han.

Julian

Sov godt, vakreste lille Klingelia’s Julian

Harehundmoro på Biri

Norske harehundklubbers forbund fyller 60 år i 2014, og dette ble feiret med ei stor utstilling på Biri St.Hanshelga.

Alle raseringene hadde lagt treffeneKLinge.. sine til denne utstillinga, og det resulterte i historiens største mønstring av harehunder. Schweizerringen hadde booka seg inn på Biristrand camping og det var trivelig å møte igjen mange kjente og blide fjes på rasetreff. I forbindelse med jubileet hadde NHKF invitert en person fra klubbene, alvsrådene og raseringene til jubileumsmiddag, samt at de som ville kunne møte mot å koste dette selv – så fredag kveld dura June-Mari, Line (for Schweizerringen), Ole (for avlsrådet) og jeg  (for Hedmark HK) til Biri for å delta på jubileumsmarkeringen. Det ble en lang kveld med mange taler, som seg hør og bør på en jubileumsmiddag, og det ble ikke mye nattrangling før vi fant senga på Biristrand, klare for en lang dag på utstilling påfølgende morgen. Fortsett å lese Harehundmoro på Biri

På harrytur!

Lenge har Julianne og jeg snakket om at vi må til Sverige på internasjonal utstilling. Jeg ville i veien først og fremst for å stille Klinge, som med et Cacib i Sverige vil bli internasjonal utstillingschampion. For lenge og vel siden snakket vi om at vi kanskje skulle ta en tur til Avesta i juni – men det ble aldri noe handling, før Julianne brått ringte meg grytidlig en morgen: «Hei snuppa», låt det fra den blide frøkna som satt i bilen på vei til jobb, og jeg fikk vel grynta noe tilbake om at jeg sov (mente vel at Julianne hadde vett på å vente Rosetter fra Avestamed å ringe meg til etter åtte i alle fall) 😉
«Du… Skal du til Avesta…?», fortsatte sola, mens jeg smått begynte å våkne. «Tjaaa». «Da må du skynde deg, fristen går ut klokken 12.00 – om 4 timer og 15 minutter!».

Fortsett å lese På harrytur!

Klingelia!

Omsider, etter fler års grubling og et halvt års venting, fikk jeg i dag melding fra Norsk Kennelklub. Kennelnavnet mitt er nå godkjent og kan benyttes offentlig!

Det var mye tanker hit og dit om hva kennelnavnet skulle være, og jeg satt lenge fast i et par stedsnavn som betyr mye  for meg, men som også har mye gammel historie. Jeg klarte aldri å bestemme meg videre, og da Julianne serverte meg forslaget om Klingelia kennel så kjente jeg med en gang at dette var bra! Hvorfor skal jeg drive rundt på andres historie når jeg kan bygge min egen?

Jeg har fler hunder, men Klinge er frøkna som kom hit i en alder av fire år og tok meg med storm. Hun har lært meg så mye og er den jeg kan takke for den lille kunnskapen jeg har om harejakt og jaktprøver. Klinge har nå vært her i halvannet år, og i løpet av den tida har vi vært gjennom mye; Hun har blitt NUCH (på tre utstillinger), hun har 2×1 og 2×2 ÅP, hun er 2x BIM årets schweizerstøver og 2x NKKs årets mestvinnende schweizerstøver. I tillegg har hun båret fram 14 flotte valper med en fordeling på 7 tisper og 7 hanner.
Nå til sist har hun kjempet seg gjennom veldig kritisk sjukdom samtidig som hun hadde det siste valpekullet, som tæret på både henne og meg – og det at vi greide å redde alle valpene og at Klinge ser ut til å bli frisk gjør meg enda mere sikker på at valget er rett:

Kennel Klingelia

Moro er det da at det siste kullet, som har vært så krevende, får kennelnavnet i navnet sitt på stamtavla 🙂

Facebook

Get the Facebook Likebox Slider Pro for WordPress