Nye jaktpremieringer

I oktober forsøkte Lydia seg påLydia og Geir jaktprøve for første gang. Dessverre ble denne prøva avholdt den dagen i hele sesongen med dårligst føre. Det sprutregna hele natta, og når morgenen kom var alt frosset til is. Det gikk jo slik det måtte gå… Samme dag oppdaget jeg at hun hadde skadet halen sin, og dette varte og rakk før det ble bra. Førstes i slutten av februar var dette såpass bra at hun kunne slippes igjen.
Med galskapen i behold ble Lydia påmeldt åpen prøve, og 21. februar stilte hun til start hos Norsk Harehundklubb.
Det lå litt snø og vi visste det var hare i terrenget – og det skjønte fort Lydia også. Hun tok overværet av haresporet og dura i vei. Etter en halvtimes tid kunne gliset bre seg og Lydia tok ut haren, bare 70 meter unna der dommer Geir og jeg satt og skravla. Til å begynne med gikk det rimelig godt, og det ble snaue tre kvarter tapsfri los. Men utover dagen ble det mildere i været og det virkelig rant fra trærne. Føret ble opplagt dårligere og det lukta nok lite. Hun klarte det til tross å harke sammen nok til en tredjepremie. Dette er jeg godt fornøyd med, med tanke på at hun da ikke hadde vært løs på 4 måneder.

Nå gleder jeg meg til høsten, og å kunne fortsette arbeidet mot flere jaktpremieringer med Lydia.

Lydia og Geir
Lydia sammen med dommer Geir.

Samme helga var Klinge med på Eidskogprøva til Hedmark Harehundklubb. David var hyra inn som hundefører, og også på Eidskogen var nok føret litt variabelt utover dagen. Klinge hadde hare på bena begge dagene, men dessverre mangla det litt hver av dagene. Det ble en 3. elitepremie.
Ei helt grei helg med to jaktpremieringer samme dag på mine hunder (mor og datter).

Klinge og LydiaSlitne jenter etter endt prøvedag – Kimbekkdalen’s Klinge I I
til venstre, dattera Lydia til høyre

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *