Jakta er i gang!

Omsider er vi ved årets høydepunkt. Riktignok er det bare bare et drygt halvår sommerferie for de ivrigste, men nå er vel de fleste i gang igjen.

Klar for jaktKlare for jakt

Her startet vi smått med litt trening i Valdres i slutten av august og begynnelsen av september, før småviltjakta startet i Vang 10. september.
Lydia ga seg på en veldig god tendens i vinter, så det var litt demotiverende å se på de første slippene denne sesongen at hun hadde hun gått en del skritt tilbake. Men det skulle snart vise seg å snu riktige veien igjen. Morgenen den 12. ble det fort et uttak. Målbruken var sparsom, men hun holdt det gående totalt en time før enn jeg kobla henne på fjellvegen i et tap. I lostid kunne det nok blitt streka 40 minutter med noen mindre tap. Veldig godt fornøyd, men dagen var jo knapt starta. Vi flytta oss derfor, og det gode arbeidet hennes fortsatte. Halvannen time etter kobling på den første losen var en ny hare på bena etter et godt fotarbeid. Denne holdt hun i 20 minutter. Veldig fornøyd eier og en hund som var veldig sliten i hodet og litt sår på nesa 🙂

Lydia kobla på veiLydia måtte kobles i fjellvegen. Ikke noe moro med
harelos på veg med mye og for hard trafikk

Det ble et par dagers hvile før det ble jakt i Gausdal. Hun fikk førsteslippet og var i fot, men fikk ikke ut. Ga seg litt for tidlig. Det samme gjaldt torsdag. Fredag fikk hun et kort slipp, da vi fikk elg på oss og det ble forflytting i terrenget og heller en kaffekopp i solsteka. Lørdag var det ny dag med «nytt» føre: rimfrost. Hun ga uttrykk for at dette var stas, og etter mye jobb ble det los og eieren fikk også høre frøkna beskrike haren. Det gikk dessverre rett på vei, og selvfølgelig  måtte det komme en bil mellom henne og haren. Det ble for vanskelig, men hun sto på, og til slutt hadde hun nøstet haresporene ned på neste vei, men uten målbruk siden hun ble veldig på etterskudd. Der ble det dønn stopp. Hun viste uansett god arbeidsmoral.

Søndag ble det atter en ny dag, og tanken var at hun nå var sliten etter å ha gått 5 av de 6 siste dagene. Hun virket derimot veldig pigg på morgenen, og fikk sjansen. Etter slipp gjorde hun en liten runde rundt meg, før rompa gikk og det slo bra i nesa, og hun nøsta villig på fot. Det virka ikke som om det lukta like godt denne dagen, men hun ga seg ikke. Det gikk vel omlag 3 timer før det ble lyd, og et flott mål spredte seg nedover lia, men også denne gangen rett på veg, og det er noe hun virkelig ikke har skjønt enda. Prøvde å støtte henne litt i tapet, og hun fortsatte arbeidet. Men i stedet for å finne igjen pusen i tapet så det ut til at det ble en ny fot. Også her varte det og gikk på klokka, og hun nektet å la seg koble, og hun fikk enda en gang haren på bena, denne gikk en liten runde før også den lurte henne på veien. Ingen tvil om hva som blir jobben videre her! Men med litt mer erfaring, et roligere tempo og nesa i bakken på veien så har vi trua. Det ble en dag på 7,5 time, og det er ikke annet enn å være fornøyd med arbeidet hennes, selv om vi har litt å jobbe med på vei. Hun fikk sove et par timer i bilen hjem, og allerede til kvelds virket hun å være i uforskammet god fysisk form!

Gleden ved å vente
Gleden ved å vente!

Madde startet også godt med tre loser på de første fire slippene sine. Ikke de lengste losene, og det mangler litt erfaring, men lett var det heller ikke å være hund da to av harene gikk inn.

PostkarPostkaren rakk å legge patroner i børsa!

Bløt
Sliten og bløt, godt å tørke opp!

Det ble så noen dager med fot uten uttak på veldig bløtt føre, før vi kom til Gausdal og skulle ha noen bra dager der.
Men så veldig langt kom vi ikke. Allerede første morgenen hun var løs så var uhellet ute og hun stakk seg, sannsynligvis på en kvist. Hun var ikke lett å koble når hun endelig var løs, men etter en å ha fått huka tak i hunden og fått sjekka var det klart at dette måtte syes. Hell i uhell var det onsdag og Sentrum Dyreklinikk hadde åpen filial i Follebu, så vi dro dit og fikk sydd tre sting. Stikket i benet var rett ved haseleddet så det ble også undersøkt med tanke på skader på sener, men det så ut til å ha gått veldig fint. Takk og lov. Dermed ble det også strek i boka og sjukemelding på Madde inntil såret er grodd og stingene tatt; antar vi er i full gang igjen  til månedsskiftet.

Madde litt medtattMadde litt sliten og medtatt etter å ha fått sydd
tre sting på bakbenet.

Klinge har ikke blitt prioritert i bruk så langt i høst. Har sett på det som viktigst å få igang unghundene. Men hun har noen slipp, og Klinge skuffer sjelden. Kondisjonen er langt fra på topp og hun har vett på å gi seg når hun blir fornøyd, men samtidig har hun levert fulle dager. Los har det også blitt på 4 av 5 slipp på bløtt føre langt på dag. På det femte slippet gikk hun 6 timer i fot uten å få ut – og da er det absolutt lov å gi seg! Hun fikk også et lite slipp til, men etter første søksrunden på 20 minutter kom hun innom med ei lita flenge i skinnet rett under øyet. Nærmere sjekk av frøkna viste at også hun hadde stukket seg på en kvist på benet og i tillegg kjørt en kvist tvers gjennom leppa. Ringte Mjøsvakta fredag ettermiddag og heldigvis var det Vet Sentrum som hadde vakt. Det var godt å ha med seg litt førstehjelpsutstyr, så sårene ble vaska og vi avtalte med veterinærvakta at hun kunne få samme antibiotika som Madde og at vi svippa innom på en sjekk over helga. Så sagt så gjort og konklusjonen var at hun har vært veldig heldig, spesielt med såret ved øyet. Sårene på leppa og benet ser veldig bra ut og hun plages ikke av det. Men et godt tips er å ha med førstehjelpsutstyr og når du jakter/oppholder deg på andre steder enn hjemstedet søk opp og noter ned telefonnummer til nærmeste veterinær og veterinærvakt 🙂

Førstehjelpspakke
Førstehjelpspakka var veldig god å ha.
Vet Sentrum sin egen førstehjelpspakke inneholder det
man trenger om uhellet er ute.

Det har altså ikke bare vært hell, men med på turen har også Klingelia’s Julia vært. Ei frøken som på grunn av en større kuttskade ikke fikk så mange slipp i fjor. Til tross for dette har hun levert veldig bra og med en meget stor jaktlyst. Hun har stått på og jobbet veldig godt og det har resultert i hare på bena stor sett på hvert slipp. Første jaktdag i Gausdal fikk hun også belønning for strevet: David skjøt den første haren for Julia! Veldig moro og det var både fornøyd hund, eier og oppdretter.

Julia sin første hareKlingelia’s Julia med sin første hare!

Gausdal postVi fattige har det godt!

Nå er det noen dagers hvile før det blir mer jakt i Vang igjen. Det er godt med hare i Vang, men det er uheldig at fjellvegen med mye og hard trafikk deler den flotte almenninga i to. Sånn sett er det greit å bli ferdig med de første ukene i småviltjakta, slik at trafikken blir mindre i de tilfellene losen ender på fjellvegen.

Gleder meg til fortsettelsen, vi er bare så vidt i gang!

Gausdal

Gausdal god morgenFine dager i Gausdal!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *