Ei valpekasse blir til

Med valper på gang er det også tid for en del forberedelser til valpene kommer. Tispa og valpene trenger et tilpasset sted å være, fra forkant av fødselen, under Valpekasse ferdigfødselen og i alle fall valpenes første leveuker. Det er flere ting å huske på og som kan lønne seg ved utformingen av en valpekasse. Her kan du lese mitt forslag til hvordan kassa kan se ut. Fortsett å lese Ei valpekasse blir til

Harehunden

Litt selvskryt er lov?

Morsom forside på Harehunden som kom ut nå på nyåret.
Bildet er tatt av Elin, etter en flott dag i skogen med finsk støver Fb Kaisa I I (dette blidet av forsida er lånt fra Norske Harehundklubbers forbunds hjemmeside).
Forside harehunden

Moro er det også at det i bladet er satt av hele TRE sider til en artikkel jeg sendte inn fra harejaktkurset for jenter som ble arrangert i november.  Det ble veldig bra:

Documents

Godt nytt år!

2015 er godt i gang, men det er vel fortsatt lov til å ønske godt nyttår. Desember har gått fort unna, med noe trening av hund, ei helg på utstilling i Sverige og en periode stoppet av ubrukbare føreforhold. Madde fikk brukt seg litt i november, og hun viser stor lyst, selvstendighet og guts. De to siste slippene endte henholdsvis med at vi måtte vente på henne i timevis mens hun jobbet i et tap høyt oppe på en fjelltopp en kilometer unna og kom tilbake 20.30 på kvelden, og andre slippet falt hun ned en skrent og kom ikke opp igjen. Gikk etter henne og på 120 meter hørte jeg henne ule. Det var -14 grader og mye snø på trærne. Hun kom seg ikke opp igjen skrenten, og samtidig hadde det isa på fronten på vesten hennes, så det satt en stor ball forran – og denne hadde hun slått benet oppi. Fikk henne opp igjen, og i halvmørket gikk hun selv ned igjen til bilen. Liten, sliten og kald fikk hun på seg ulldekken og en god mengde mat når vi kom inn igjen. Men dessverre gikk hun ikke på benet. Heldigvis var det betraktelig bedre allerede neste morgen. Men, disse to turene og det hun har gjort at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har vært så mye brukt på snøen og det dårlige føret vi har hatt i lang tid nå.

 Madde hovent ben
Madde sitt hovne ben..

Julia og madde koser seg
Søstrene Julia og Madde koser seg

Lydia har også hatt noen slipp, og hun har vist gode kvaliteter. Hun står på, og har flere runder med 4 timer i fot. Det har blitt noen kortere loser, hvorav den ene gikk inn under ei hytte. Det positive her er at hun holdt losen gående ved hytteveggen et kvarter 🙂 Hun viser godt med jaktlyst og står på bra. Potene virker gode og den fysiske utholdenheten er bra. Hun mangler fortsatt litt erfaring med arbeidet i losen og utredning av tapene, men dette kommer etter hvert som hun får drive. Jeg ser et potensiale og det er moro å jobbe med henne. Med årsskifte ses det gjerne på planer for det kommende året også. 2014 startet med en god porsjon optimisme da Klinge ble parret 1. januar – og dere vet jo hvordan det gikk… For 2015 er planene helt klart unghundenes tegn, så her ligger det mye arbeid. Drømmen om NJCH på Klinge lever jo også. Samtidig har det spennende arbeidet med å finne en passende hannhund til Lydia startet. Det er ikke noe lett arbeid og det er vanskelig å bestemme seg. Det er en stund til løpetid, så det er god tid til å bestemme seg. Altså: Om alt går etter planen så er håpet valper hos Klingelia’s kennel også i 2014 😀

Lydia høsten 2014
Lydia etter endt treningsdag høsten 2014

Madde og keiraValper er kos! Madde og «tante» Keira koser seg
våren 2014.

Int UCH?

Allerede etter utstillinga i Avesta i juni ble det bestemt en harrytur i desember. Klinge ble påmeldt og tida nærmet seg planlegging av detaljer til turen. Med litt fram og tilbake endte det til slutt med at David ble med. Vi fikk oss overnatting med dryge to timers kjøring til Stockholm, slik at vi slapp å kjøre så langt i en smell.

Pass ble ordna til de andre hundene, og det var jo litt behagelig å dra på tur med bare en hund 😉 Det ble mange nok kilometer å kjøre, og lørdag morgen gikk turen mot Stora Stockholm og Stockholm hundmässa 2014. Et enormt kaos av veier, biler og køer gjorde at hodet kokte litt, men vi fikk til slutt parkert og dratt med oss bur, tralle og stolsekk i retning inngangen. Det ble langt nok å gå på holka, men vi fant etter hvert innganger, og rett inn til ringen.

Det var fine områder, og god plass rundt ringene, men lokalet egnet seg dårlig til støy og det ble et slitsomt lokale å være inne i.
Dommeren, sveitsiske Lisbeth Mach, hadde mange hunder og det ble mye venting før det var klart for de sveitsiske støverne. Noen luzernerstøvere var med, og oppnådde flotte resultater, før det var klart for Schweizerne. For ja, det var faktisk flere! Det var påmeldt en Schweizer til, og dette viste seg å være Klinges kullsøster, Kimbekkdalen’s Saga. Ei flott tispe og en veldig hyggelig eier som jeg har mailet litt med tidligere.

Saga var først ut i ringen. Jeg skal innrømme jeg var litt spent med to tisper av den med typisk norske typen stilt for en dommer fra rasens hjemland. Det er jo ikke akkurat ukjent at den typiske sveitsiske schweizeren har litt andre kvaliteter enn den typisk norske schweizeren.
Saga gikk i alle fall ut av ringen med rødt (excellent) og CK i åpen klasse. Klinge ble stilt i championklassen, og viste seg fint i ringen. Dommeren bemerket og hengte seg litt opp i at hun ikke så glad ut i ringen, og dommeren prøvde å trigge henne med pipeleker. Resultatet ble at hun ikke ville stå noe særlig fint, selv om hun viste nysgjerrighet til leka. Hun ble også målt til 46 cm, som er to cm under det hun egentlig er. Det røde kortet ble vist, og i tillegg fikk hun CK. Nå var det tid for kåring av beste tispe, som også ville bli best i rasen, siden det ikke ble stilt noen hannhund. Saga løp først og Klinge etter. Jeg var dum, og venta ikke lenge nok før jeg satte Klinge i bevegelse. Klinge og jeg holdt høyere fart, noe som resulterte i at vi tok igjen Saga – noe dommeren ikke virket særlig positiv over. BIR-rosetten ble ikke overraskende gitt til Saga. Hun fikk også CACIB, mens Klinge måtte nøye seg med reserve-CACIB. Det ble en litt skuffende bomtur, spesielt siden Klinge ville blitt INT UCH, mens Saga ikke vil nyttegjøre seg av CACIB’et. Men men, slik er det med show, og vi kunne ikke komme nærmere. Nå er det bare å blinke ut en annen internasjonal utstilling og prøve på nytt 🙂

Kimbekkdalens Saga

Saga er en veldig flott tispe, og de største gratulasjoner sendes til Ann-Krisin og Saga, som også ble svensk vinner 2014!

Leos første hare!

Klingelia’s Leo er en av valpene fra Klinges andre kull – og Klingelia’s Kennel sitt første. Så langt har dette kullet vist seg bra, og samtlige valper har vist veldig god jaktlyst og har kommet langt til tross for alderen.

Leo viste tidlig iver i skogen, og sammen med en veldig dedikert eier, Eirik. Resultatet er to relativt unge gutter som har bortimot like stor jaktlyst. Leo har fått godt med tid i skogen av en ivrig eier, og i november fikk Leo sitt første vilt, litt over 8 måneder gammel.
Tett innpå jul fikk Leo sin første hare, og sms tikka inn fra Eirik:
Leo jobba i foten og når han fikk haren på bena så holdt han den i to timer før Eirik fikk skutt for han. Samtidig sto det i meldinga om flere loser siste tida, og bare uflaks har gjort at det ikke har blitt flere fall på Leo.

Leos første hareLeo med den første haren sin. Eier og foto: Eirik Gjestvang

Utrolig moro, og fantastisk moro å få oppdateringer fra valpekjøperne. Det ble et spesielt kull som kosta mye, på alle måter, så det er godt å få noen oppdateringer fra «småtrølla mine». Fantastisk også å ha slike flinke valpekjøpere!
Stolt av dere, alle og enhver!