Østerdalsutstillinga 2014

12. juli var det klart for Østerdalsustillinga 2014.
Vi var oppover i fjor også, og da tok Lydia kaka med å bli Best in show, så det var moro å ta en tur i år også!

Det ble en flott dag med ei supertrivelig utstilling. Lydia ble Best i rase, foran Rapp til Alf Solberg. I gruppa ble det bare plukket ut en vinner, og alle andre var da uplasserte. BIS ble dunker Ruth til Elisabeth og Espen Moseby. Gratulerer!!

Valpeshow var det også, og da måtte selvfølgelig søstrene Klingelia være med. Madde og Julia stilte etter hverandre og begge to fikk fine kritikker. I BIS’en likte dommer Oscar W. Nilssen spesielt godt Klingelia’s Julia, som da ble best in show valp! Moro med en bra debut i ringen! Gratulerer Julia og David!

Klingelia's Julia
Klingelia’s Julia

Madde
Klingelia’s Prinsesse J-Madeleine

Siste valp ut!

Hurra!
Den siste valpen i kullet, «Marilyn», har nå fått seg ny eier!
Samtidig har hun endret navn, og heter nå Klingelia’s Julia.

Julia og MaddeJulia og Madde har mange meter med løping på jordet og i skogen.
Lek og nysgjerrighet om hverandre!

JuliaJulia i sitt andre hjem: Skogen!

SofakosEtter en lang oppdagelsesferd i skogen er det godt å kose seg litt inne også. Harmoni i flokken, f.v. Klinge, Madde, Julia og Lydia.

Sov godt, Julian

Du verden hvor fort ting kan snu.
20. juni, fredagen før Biri-helga, var jeg innom veterinæren for noe så enkelt som 12-ukersvaksina av valpene. Veterinæren fikk et alvorlig blikk og det var ikke å komme bort ifra at Julian hadde bilyd på hjertet.

Bilyd på hjertet på valper er for så vidt ingen fullstendig fremmed ting, og ofte ordner det seg. Det er da som regel et hull i hjertet som gir bilyd, men som gror til etter få uker.

Julian var med på Biri og sjarmerte og koste seg, og tirdagen etter, den 24. juni, hadde jeg booka time til ultralyd for å finne ut av dette.
Julian var usedvanlig snill gutt og lå stille på bordet mens ultralyden ble utført, men det ga dessverre ikke svarene jeg håpet på.
Det var ikke stor tvil i diagnosen til veterinæren: Tetralogy of Fallot. Gode, snille Julian hadde altså fire forskjellige defekter i hjertet.

Vi gjorde en siste undersøkelse, og det ble fort klart at Julian ikke ville bli gammel – sannsynligvis ikke voksen i det hele tatt. Godgutten fikk sovne rolig i fanget mitt, lykkelig uvitende.

Vondt, med et kull der «alt» har gått galt, og alt bunner i tilfeldigheter. Samtidig må jeg bare være glad for at det var nettopp Julian som var igjen her, og at ingen andre hadde overtatt han og blitt glad i han.

Julian

Sov godt, vakreste lille Klingelia’s Julian

Harehundmoro på Biri

Norske harehundklubbers forbund fyller 60 år i 2014, og dette ble feiret med ei stor utstilling på Biri St.Hanshelga.

Alle raseringene hadde lagt treffeneKLinge.. sine til denne utstillinga, og det resulterte i historiens største mønstring av harehunder. Schweizerringen hadde booka seg inn på Biristrand camping og det var trivelig å møte igjen mange kjente og blide fjes på rasetreff. I forbindelse med jubileet hadde NHKF invitert en person fra klubbene, alvsrådene og raseringene til jubileumsmiddag, samt at de som ville kunne møte mot å koste dette selv – så fredag kveld dura June-Mari, Line (for Schweizerringen), Ole (for avlsrådet) og jeg  (for Hedmark HK) til Biri for å delta på jubileumsmarkeringen. Det ble en lang kveld med mange taler, som seg hør og bør på en jubileumsmiddag, og det ble ikke mye nattrangling før vi fant senga på Biristrand, klare for en lang dag på utstilling påfølgende morgen. Fortsett å lese Harehundmoro på Biri

På harrytur!

Lenge har Julianne og jeg snakket om at vi må til Sverige på internasjonal utstilling. Jeg ville i veien først og fremst for å stille Klinge, som med et Cacib i Sverige vil bli internasjonal utstillingschampion. For lenge og vel siden snakket vi om at vi kanskje skulle ta en tur til Avesta i juni – men det ble aldri noe handling, før Julianne brått ringte meg grytidlig en morgen: «Hei snuppa», låt det fra den blide frøkna som satt i bilen på vei til jobb, og jeg fikk vel grynta noe tilbake om at jeg sov (mente vel at Julianne hadde vett på å vente Rosetter fra Avestamed å ringe meg til etter åtte i alle fall) 😉
«Du… Skal du til Avesta…?», fortsatte sola, mens jeg smått begynte å våkne. «Tjaaa». «Da må du skynde deg, fristen går ut klokken 12.00 – om 4 timer og 15 minutter!».

Fortsett å lese På harrytur!