Klingelia!

Omsider, etter fler års grubling og et halvt års venting, fikk jeg i dag melding fra Norsk Kennelklub. Kennelnavnet mitt er nå godkjent og kan benyttes offentlig!

Det var mye tanker hit og dit om hva kennelnavnet skulle være, og jeg satt lenge fast i et par stedsnavn som betyr mye  for meg, men som også har mye gammel historie. Jeg klarte aldri å bestemme meg videre, og da Julianne serverte meg forslaget om Klingelia kennel så kjente jeg med en gang at dette var bra! Hvorfor skal jeg drive rundt på andres historie når jeg kan bygge min egen?

Jeg har fler hunder, men Klinge er frøkna som kom hit i en alder av fire år og tok meg med storm. Hun har lært meg så mye og er den jeg kan takke for den lille kunnskapen jeg har om harejakt og jaktprøver. Klinge har nå vært her i halvannet år, og i løpet av den tida har vi vært gjennom mye; Hun har blitt NUCH (på tre utstillinger), hun har 2×1 og 2×2 ÅP, hun er 2x BIM årets schweizerstøver og 2x NKKs årets mestvinnende schweizerstøver. I tillegg har hun båret fram 14 flotte valper med en fordeling på 7 tisper og 7 hanner.
Nå til sist har hun kjempet seg gjennom veldig kritisk sjukdom samtidig som hun hadde det siste valpekullet, som tæret på både henne og meg – og det at vi greide å redde alle valpene og at Klinge ser ut til å bli frisk gjør meg enda mere sikker på at valget er rett:

Kennel Klingelia

Moro er det da at det siste kullet, som har vært så krevende, får kennelnavnet i navnet sitt på stamtavla 🙂

To igjen…

Valpene etter Klinge og Moi har nå passert 14 uker, og fortsatt er det (dessverre) to valper igjen her, i tillegg til Madde, som jeg skal ha selv.  Marilyn og Julian er to glade valper som er klare for å oppleve verden. Det begynner å bli litt «kjedelig» å fortsatt ha dem igjen – både etter å ha jobba og kosta på så mye for å redde dem, og at jeg ser dem krever mer og mer. Håper det snart dukker opp et seriøst jegerhjem til hver av dem.

Fikk tatt nye bilder av dem på søndag, og jeg synes det ser veldig lovende ut:

IMG_8625
Marilyn
IMG_8629
Julian

Samtidig må jeg jo legge til at det er fantastisk moro å få tilbakemelding fra valpene som er levert – og at eierne er fornøyde.
For noen dager siden kom det SMS fra Prikken, som var på skogstilvenning – selvsagt med nesa i bakken.
Leo har mange fine turer ute og er med Eirik på en del fisketurer. Han har også tatt noen svømmetak (!!). En liten tøffing!
Aya lever nok prinsesselivet i Flesberg, og jeg har fått flere fine bilder av henne og hun ser virkelig ut til å trives.
Et prosjekt det skal bli litt ekstra spennende å følge er Bent Arild og Dario. Dario flytta fra flokken på Kr.himmelfart, og er allerede i full sving med preginga på rovdyr. Han er en tøff og selvstendig valp, som bl.a. har blitt introdusert for bjørnelukt uten særskilte reaksjoner. Spennende.
Slenger på et bilde av sistnevnte:

Dario og Bent Arild

Utstilling på Jaren

Kristihimmelfartsdag, 29. mai, var det på nytt klart for Hadeland Harehundklubb sin utstilling på Jaren, Marienlyst.

Lydia deltok også i fjor, under ett år gammel, og vant da Ole N. Sands vandrepokal til beste hund av sveitsisk rase – så nå måtte vi jo ta turen på nytt for å levere pokalen tilbake.

Lydia Jaren 2013

Lydia på Jaren 2013, på hennes andre utstilling

I år ble vi møtt av et strålende flott vær. Fint for folk, men ikke like heldig for hundene. Det var 70 hunder påmeldt, så vi drøyde litt fra morgenen av for å ikke måtte vente unødig lenge.
Det var tre schweizerstøvere påmeldt for dommer Bjørn Roald:
– Rapp (e. Blanko og Freia) til Alf Solberg
– Supre Mario (e. Rasken og Klinge) til Ann Kristin Brevig
– Lydia (e. Rasken og Klinge) til Marianne R. Grønvold.

Rapp stilte i juniorklasse og var først inn i ringen. Han gikk ut med en fin kritikk og både excellent, 1JKK og CK. Neste hund inn var Mario. Kvelden før begynte Ann Kristins datter Ane (11 år) å trene litt med Mario, og hun stilte han veldig bra i ringen. Mario er en sterk gutt og en stor hund å håndtere, men Ane taklet dette aldeles perfekt:

aw

Ane og Mario2

Mario fikk også med seg en fin kritikk, og både Excellent, 1akk og CK. Flott gjort av Ane! I konkurransen om beste hannhund, trakk Rapp det lengste strået:

Rapp

Etter at beste hannhund var kåret var det Lydia sin tur, som eneste tispe. Hun fikk en utmerket kritikk, Excellent, 1akk, CK og ble beste tispe, før vi måtte inn i ringen og konkurrere mot Rapp om å bli best i rasen. Det ble et par runder i ringen, før dommeren bestemte seg for å gi den røde og gule rosetten til Lydia.
Litt moro å se Rapp, han er ikke ulik Alfred – og samtidig er ikke det så rart. Rapps mor er kullsøster med Alfred (og Lydia og Mario) sin far, Rasken.

  BIR SchweizerstøverLydia på Jaren 2014

Siden Lydia var hund nummer 70 og schweizerstøveren var siste rase, bar det rett inn i ringen igjen i kåringen av utstillingens vakreste hund. Det ble en del runder løpende i ringen, og jeg var litt usikker for Lydia virket litt «daff» og hadde ikke samme futt og glede som hun har vist i ringen tidligere. Men det gikk bra allikevel. Schweizerstøveren ble plassert som nummer tre. Veldig moro!

BISBIS-hundene: 1: Hygen, 2: Dunker, 3: Schweizer, 4: Hamilton