Gamle hundetepper gode som nye!

På en facebookside for avl og oppdrett fikk jeg for noen dager sider et tips som er så bra at jeg bare må dele det videre. Hvem har vel ikke noen godt brukte vetbed og tjukke hundetepper/pelstepper liggende? Jeg har i alle fall en hel del, men felles for dem alle er at dem har blitt veldig harde. Det ytterste i pelsen har tova seg, de er fulle av hår, støv, sand og skit, og dem har hatt mange runder i vaskemaskina. Tipset jeg fikk var noe så enkelt, men også genialt som å børste opp igjen disse teppene, og jeg måtte så klart prøve. I hundesakene fant jeg en hundekarde som en gang ble kjøpt til Rondo, men som aldri har blitt brukt: Karde Teppene fikk først en runde i vaskemaskina, før de skulle børstes opp. Fordelen med disse teppene, spesielt de originale vetbed’ene, er at de kan vaskes i maskin ved høg temperatur.  Videre er det supert underlag i valpekassa, da de trekker fuktigheten unna. Jeg har tepper fra forskjellige butikker og selgere, og de har antiskli på baksida. Det gjør at dem naturlignok ikke sklir på glatt gulv og blir litt tyngre slik at dem ligger på plass i buret. De har jeg vasket på 40 og 50 grader.

Vetbed 1 før
Et godt slitt teppe som Rondo pleier å bruke ute på terassen
har kommet ut av vaskemaskina.

Vetbed 1 etter
Etter litt arbeid med karden er dette resultatet

Vetbed underveis
Et tydelig skille på hvor teppet er børsta og ikke…

vetbed før
Dette teppet ble kjøpt til forrige valpekull i 2012.
Det har hatt utallige runder i vaskemaskina, ja til og med noen runder i tørketrommelen. De har vært brukt ute i all slags vær, og vært i kontinuerlig bruk i snart to år.
Overflaten har blitt hard ganske udelikat… 

Etter cirka en times arbeid med karden på dette store teppet, så er jeg fornøyd med resultatet:

 Vetbed etter

Teppene er nå gode og myke. Jeg prøvde på noen veldig slitte tepper, og noen nyere, og det vil nok være en fordel å børste dem litt med jevne mellomrom – da blir det ikke storjobb når de først børstes. Uansett liker jeg at teppene ble så fine – ja så gode og myke som nye!

Hjertet slår!

I dag var det tid for en ny kontroll hos veterinæren for Klinge.
Forige mandags blodprøver viste ok resultater på CRP og leververdier, men lavt nivå av hvite blodceller, så det var litt spenning til dagens prøver. Heldigvis viste prøvene at hun akkurat er innenfor normalverdi nå 🙂

klinge på kontrollVente på blodprøvesvar er så kjedelig!

Derimot hadde Klinge litt oppkast i går morges og virka litt slapp utover dagen. Samtidig syntes jeg at buken virket mindre. Vi snakket om dette under den kliniske sjekken, og etter at blodprøvesvaret forelå ble veterinæren og jeg enige om at vi skulle ta en kjapp sjekk med ultralyd.

Ultralyden viste imidlertid livlige valper som sparka i fra, og vi fikk også til en liten videosnutt. Ikke så god kvalitet, og ikke så lett å se hva som er hva, men dere kan se hjertet slå 🙂

Å telle antall på ultralyd nå er vanskelig, da valpene begynner å bli større. I følge Astrid Indrebøs bok «Obstetrikk hos hund og katt» er valpene nå cirka 9 cm store, har klør på alle tær og pigmentflekkene begynner å komme til syne sammen med begynnende vekst av kroppshår.

Det er mye som kommer til å skje de neste to ukene. Heldigvis er matlysta på topp og Royal Canins Pediatric starter medium faller godt i smak – nå må matinntaket modereres litt, etter at hun har fått det hun har ville ha de siste to ukene. Det har skjedd mye den siste tida, og jeg tør ikke ta noe for gitt enda. Vi krysser imidlertid fingrene for at friske og fine valper kan leveres til nye jegerhjem i slutten av april.

En får itte go’ bikkje ta å skyte mye hara

En sen fredagskveld fikk meg til å tenke på et intervju jeg gjorde med Hilde Bakken og Torbjørn Bekkeli for en del år siden. Raita var fortsatt ikke fylt tre år, og jeg var utskremt fra Vang jakt- og fiskeforening for å skrive en artikkel om unikumet i Vang JFFs helt nye medlemsblad Veider’n.
Dette ble skrevet i november 2006 – cirka 10 måneder før jeg fikk min egen harehund.

Ikke alle vet at det i Vang befinner seg en av Norges beste jakthunder. Veider’n har vært på besøk og møtt eierne bak hamiltonstøverenTorbjørn og Raita, sommeren 2006 Raita. Raita er den eneste hunden i Norge som har gjort de prestasjonene hun har gjort, i så ung alder. Under 3 år gammel er hun både norsk- og svensk jaktchampion, og er en skråsikker vinner i hareskogen.

Fortsett å lese En får itte go’ bikkje ta å skyte mye hara

Valper på gang!

Året 2014 startet bra med to vellykkede parringer mellom Kimbekkdalen’s Klinge I I og Moi 1. og 2. januar.

Moi er en flott hannhund tilhørende Kai Gjestvang på Feiring.
Han jager bra og det er skutt mye hare for han. Ved parring hadde han enda ikke blitt stilt på jaktprøve, men har i mellomtiden jaget til en sterk 3. ÅP på vanskelig føre.

Moi Speilvendt

Klinge er premiert med 2 x 1 ÅP, både på snø og på barmark og 2×2 ÅP. Dessverre har vi av forskjellige årsaker ikke lykkes helt på eliteprøve enda, men ikke noe å si på hunden i allefall. 🙂

Klingelille

Fortsett å lese Valper på gang!

Utstilling: Hva og hvorfor?

Mange spør seg; Hvorfor utstilling? Spesielt ser vi dette innen våre raser, der mange har innstillingen om at vi ikke har behov for utstillinger, siden det er jakthunder. Kanskje det hjelper å lese her om at Norges første utstilling ble arrangert nettopp av jegere for jakthunder?

Er du ny Rosetteller fersk i utstillingsringen er det også litt å plukke med seg her. Her finner du også en oversikt over de forskjellige klassene og hva de forskjellige sløyfene og rosettene betyr.
Fortsett å lese Utstilling: Hva og hvorfor?

Hundens 10 bud

Hundens 10 bud, som så absolutt er verdt å lese!

1. Jeg lever bare i 10-15 år. Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg.
2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger av meg.
3. Gjør meg tillitsfull – du er hele livet mitt!
4. Vær ikke sint på meg lenge om gangen, sperr meg ikke inne som straff.
5. Du har ditt arbeid, dine fornøyelser og dine venner. Jeg har bare deg.
6. Snakk med meg. Selv om jeg ikke forstår dine ord elsker jeg stemmen din
7. Husk at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.
8. Før du slår meg så husk at tenne mine kan knuse hånden din, men jeg bruker ikke min styrke mot deg.
9. Ta deg av meg når jeg blir gammel. Når jeg ikke lenger kan glede meg over hverdagen så la meg gå til hvile på ærverdig måte.
10. Vær hos meg når jeg har det vanskelig, alt blir lettere bare fordi jeg har deg. Jeg elsker deg slik bare en hund kan.

Med ælj på kønnet – åsså smæll det itte?

Etter at jeg skjøt min første elg 11. oktober 2006, tok jeg etter hvert pennen fatt. Resultatet ble trykket i Vang JFFs medlemsblad Veider’n:

Siden jeg var fem-seks år har jeg vært med på elgjakt, og det har i alle år vært noe å se fram mot når høstens mørke og kalde netter har lagt seg over meg. I de tre siste årene har jeg hatt børsa på ryggen selv. Hva som har holdt meg gående vet jeg ikke, med tanke på alle timene med kulde, alle fall og all ufrivillig bading i bekker. Årets elgjakt har nok gitt mersmak!  Fortsett å lese Med ælj på kønnet – åsså smæll det itte?